Ropes det «SALG!» i butikkvinduene, skal du vite at butikkene har strenge regler for hva de kan kalle salgsvarer.

Noen klarer ikke å dy seg når salgsplakatene dukker opp. De styrer målbevisst inn i butikken og mot skiltene som lokker med salg – eller «sale» som det heter i tilbudskampanjene til de internasjonale kjedene.

Det er som kjent ikke lenger bare snakk om «januarsalg», «sommersalg» og «augustsjokk». Butikkene opererer i dag med salg, avslag, rabatter, prisreduksjon, billigkupp, introduksjonstilbud og kampanjepris stort sett hele året.Men reklamerer en forretning med at de reduserer prisene, skal det kunne bevises at varen er blitt billigere. Du skal enkelt og greit få vite hvor mye prisen er satt ned, enten hva varen kostet før og hva den koster nå eller prosentvis avslag på ordinær pris.– Butikken må ha en dokumentert førpris. Varen som er på salg må dessuten ha blitt solgt til førpris i et visst antall i butikken, og i minst seks uker før prisen settes ned, opplyser juridisk seniorrådgiver Bernhard Vigen i Forbrukerombudet.

Skrik og skrål

Mange bransjer slurver med å etterkomme reglene. Ifølge Vigen er forretningene verken bedre eller dårligere enn de var for noen år siden.

– Det har vært problemer i mange bransjer, og vi får inn et jevnt sig av klager hele året. Det viser seg at vi får ryddet opp i enkelte bransjer når vi retter søkelyset mot dem. Men når vi har vært ute av en bransje for lenge, ser det ut til at de faller tilbake til gamle synder, forteller han.I januar var Forbrukerombudet skeptisk til prisene Lefdal, Elkjøp og Expert opererte med i sine nyttårskampanjer. Da het det «januarfest» og «skrik og skrål-dager», og budskapet var at kundene måtte skynde seg å handle før prisene ble skrudd opp igjen. Mange av varene hadde ingen førpris, og det var usikkert om prisene ville bli satt opp etter at «festen» var over.«Man kan spørre seg hvorfor det skulle være «fest» og «skrik og skrål» hvis prisene er de samme som tidligere og snart vil bli satt enda høyere», sa Forbrukerombudets seksjonssjef Jo Gjedrem den gang.– Elektronikkjedene henviste til planlagte priser etter kampanjen, og vi hadde mistanke om at de ikke kom til å sette opp prisene. Derfor sendte vi brev til dem og ba blant annet om dokumentasjon på prisnivået etter kampanjene, forteller Bernhard Vigen.

Salg slår hardt

Reklameannonser som bruker ordet «salg» – eller som på en annen måte gir løfte om lav pris – er ofte det som slår best an blant forbrukerne, mener Vigen.

– Folk lokkes av det, og det virker som om mange mennesker får en sterk drivkraft når de leser eller hører om gode tilbud. Den drivkraften gjør at mange ikke blir kritiske nok. Da bør man stoppe opp og spørre seg om det virkelig er en god pris – og om man faktisk trenger den varen. Folk sender jo klær med prislappen på til resirkulering. Det er dårlig ressursbruk, synes han.Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank1 og en av ekspertene i TV3-programmet «Luksusfellen», sier han har møtt mange som ikke klarer å si nei når de tror de er i ferd med å gjøre et kupp.– De fleste synes det er ålreit med et godt kjøp av noe de har behov for. Men for noen er det å gjøre en god handel så viktig at de handler over evne. De går til innkjøp av ting de verken trenger eller har råd til, og ender opp med kjellere og loft fulle av ting de har kjøpt fordi de fikk en «hyggelig pris». Derfor er det bra at det er så strenge restriksjoner til hva butikkene kan lokke med i sine salgskampanjer, sier han.

Samme rettigheter på salgsvarer

Du har de samme rettighetene ved kjøp av salgsvarer som ved kjøp av varer til vanlig pris.

– Vi har fått en del klager på at butikker sier at kunden ikke har reklamasjonsrett på salgsvarer. Det har ikke butikkene lov til. Prisen spiller ikke noen rolle for reklamasjonsfristen. Den er i utgangspunktet to år, men fem år på ting som er ment å vare vesentlig lenger, påminner kommunikasjonsrådgiver Martin Skaug Halsos i Forbrukerrådet.Du har ikke en lovmessig rett til å bytte en feilfri vare du har kjøpt i en forretning. Mange butikker gir deg likevel returrett som en del av sin service. Vær imidlertid oppmerksom på at butikkene som regel ikke bytter varer du har kjøpt på salg.– Har du fått et bytte- eller gavekort, kan butikken si nei til at beløpet skal kunne benyttes til kjøp av salgsvarer. Men da skal det komme fram på byttelappen eller gavekortet at du ikke har denne muligheten, sier Halsos.Husk dessuten at angreretten bare gjelder ved fjernsalg eller ved salg utenfor fast utsalgssted – for eksempel internett, telefon eller dørsalg.

Klare regler for salgsvarer

Forbrukerombudet har laget en omfattende veiledning med en rekke punkter for å hindre villedende markedsføring. Her er noen av kravene de stiller til butikkene for å gjøre det enklere for forbrukerne ved prisreduksjon:

* Du skal generelt få riktige, klare og fullstendige opplysninger om pris.

* Ord og utsagn som «salg», «avslag», «rabatt», «på tilbud», «minus 40 %», «kun kroner ...», «nå kroner ...», «augustsjokk», «kampanjepris» og lignende regnes som salgsmarkedsføring.

* Ved salgsmarkedsføring skal du lett kunne sjekke hvor stort avslag det er snakk om, enten ved tydelig angivelse av prisen før og nå eller ved prosentvis avslag på ordinær pris.

* Prisen skal være nedsatt i forhold til butikkens egen førpris, ikke en veiledende pris de ikke har solgt varen for.

* Butikken skal dessuten ha solgt hver enkelt salgsvare for den ordinære prisen. Varen må ha blitt solgt i et visst antall, og i minst seks uker i perioden like før salget.

* Butikken kan ikke ha et begrenset antall av én bestemt salgsvare tilgjengelig til nedsatt pris. Med andre ord: Har en butikk 100 eksemplarer av én bestemt paraply som er på salg, skal prisen være nedsatt på alle de 100 paraplyene – ikke for eksempel bare 50 av dem.

* Dersom prisene er nedsatt i en tidsbegrenset periode, skal prisene settes opp igjen når perioden er over.

* Varer som ikke er på salg, skal holdes tydelig atskilt fra salgsvarene.

* Det er villedende å markedsføre varer man ikke kan tilby, og ved spesielt gode tilbud på én bestemt salgsvare må det komme tydelig fram hvor mange av denne varen butikken har tilgjengelig.

* Ved opphørssalg, flyttesalg, ryddesalg, brannskadesalg og lignende skal prisene være nedsatt, og varene må være fra butikkens egen beholdning.

* Ved partivaresalg skal prisene være gunstige i forhold til markedsprisene.

* Introduksjonstilbud skal gjelde varer butikken ikke har hatt tidligere, og etter en bestemt angitt introduksjonsperiode må prisen på varen settes opp.

(Kilde: Forbrukerombudet)

SJEKK FØRPRISEN: Er du blant dem som tråler butikkene når det er salg? Sjekk i så fall førprisen og nåprisen nøye. PR-koordinator Kine Dreyer i H&M sier at kjeden følger lover og regler til punkt og prikke – og mer til på grunn av gunstige bytteordninger. Salgsvarer kan imidlertid ikke byttes. (Foto: Anne Elisabeth Næss)
FORNUFT OG FØLELSER: Bernhard Vigen, juridisk seniorrådgiver i Forbrukerombudet, mener folk må bruke fornuften når de kjøper ting som ifølge reklamen er billig, billigere eller billigst. – Orienter deg om prisene i markedet før du slår til på et salgstilbud, sier Vigen. (Foto: Anne Elisabeth Næss)
DU SKAL LOKKES: Salgsplakatene er godt synlige på denne tiden av året. De store kjedene lokker nordmenn med engelsk tekst. (Foto: Anne Elisabeth Næss)
MÅ OPPHØRE: Ved konkurssalg må varene komme fra butikkens eget lager og prisene må være lave i forhold til markedet ellers. Etter en tid må dessuten butikken faktisk opphøre. Den kan ikke reklamere med «konkurssalg» i årevis. (Foto: Anne Elisabeth Næss)
HALV PRIS: Forbrukerombudet har utvalgte bransjer i søkelyset kontinuerlig. Små butikker blir som regel bare sjekket etter klager fra forbrukerne. Her må butikken kunne dokumentere at skoprisene er halvert. (Foto: Anne Elisabeth Næss)