Noen ganger spiller man spill for annet enn den rene og skjære underholdningsverdien. Dette spillet, for eksempel, byr på et fullverdig alternativ til det å kose seg med spill. Demon's Souls er nemlig så diabolsk vanskelig at mestringsfølelsen ender opp med å bli gulroten.
Se for deg en middelalderverden så dyster at det nærmest er ubehagelig å traske rundt i den. Se så for deg at den er befolket med krek som er så ufyselige at du strengt tatt ønsker deg vekk. Se deretter for deg at omgivelsene til enhver tid vil drepe deg. Der har du dette spillet.
Målet her er å samle sjeler som brukes til å oppgradere våpen, anskaffe seg ny magi eller kjøpe ny rustning for å forsterke seg. Sjelene får man ved å drepe alle slags fiender. Problemet oppstår når man dør. Da etterlater man nemlig sjelene sine, og når man ikke punktet hvor man døde, er sjelene tapt for godt.
Videre finner man et herlig kampsystem. Dette byr på en herlig hektisk opplevelse, med realistisk blokkering, rulling og solide våpenteknikker. I kombinasjon med krevende og svært heftige sluttkamper, makter det hele virkelig å tyne de små grå. Og tålmodigheten.
Man må ikke nødvendigvis finne opp kruttet på nytt. Demon's Souls benytter en del uortodokse grep, men det som gjør dette spillet så flott er noe så grunnleggende som stemning, et velfungerende kampsystem og svært utfordrende kamper. Dette er ikke det mest unike som kommer ut i år, men sannsynligvis blant det aller beste.
