Den ublide vinteren i år har satt sine spor. Mange rosebusker og stauder er visne og livløse. Noen kan det gå bra med, men det ser hun ikke før om noen uker.
– Ja, ja. Slik er det av og til, sier hun.
– I fjor hadde vi mye plomme og pære, i år er det mindre fruktblomstring. Men morelltreet blomstrer voldsomt, slik det gjør hvert år. Det blir rikelig med bær, men de er ikke av det søte slaget.
Blomstene gir meg veldig mye sjøl om jeg ikke bryr meg om hva de heter på latin. Jeg gir blomstene navn sjøl. Får jeg en av ho Nina, så heter den Nina for meg.
Wenche hevder at det finnes mange hager i Eide som er finere enn hennes.
– Min er ikke av det strigla slaget, jeg liker det slik.
«Sjokkplanting»
Wenche Rødal og mannen Svein Naas bor i et av de eldste husa i Eide sentrum, bygd i 1892, like ved kirka. Her var det telefonstasjon til den ble sentralisert bort. De kjøpte huset i 2004, og Wenche begynte med «sjokkplanting» for å få nyte hagelivet de åra de har igjen.
Et liv i det grønne
Når Wenche ser tilbake på sitt liv, er det for det meste et liv i det grønne med vekster og hagelag. Hun ledet Eide hagelag (35 år neste år) fra starten. Så måtte hun ta en pause på 10 år av helsemessige grunner, men nå er hun tilbake i ledersetet.
– Det er nå interessa mi, dette. Da helsa sviktet, ble hagen redningen. Har du en dårlig dag, går du bare ut i hagen og ser det spire og gro. Hage er helse, slår hun fast og byr fram nybakt gulrotkake. Intet mindre.
Inn med morsmelka
Etter en oppvekst ved Moaskiftet med mor og far som var veldig interessert i hage, begynte Wenche i jobb ved Røds gartneri på Årø. Deretter kom hun til Peder Gridseth og Slætta Hagebruk i Malmefjorden, og lærte mye der.
– Jeg fikk det inn med morsmelka, kan du si. Mor og far anla nybrottsbruk på Brandsholen, litt lenger nord på Fræneidet. De var veldig glade i blomster.
Spennende år
I år handler det ikke bare om blomster, som nevnt, men også nyttevekster.
– Det mest spennende nå er om vi får grønnsaker.
Hageeieren viser fram spirer i pallekarmer og veksttunnel. Veksttunnelen i armert plast kjøpte hun på tilbud for 1200 kroner.
I to pallekarmer utenfor har de første potetbladene dukket fram. Mandelpotet og Asterix skal det bli mulig å grave opp på seinsommeren. I ei vekstkasse i armert plast og inndelt i felt står vårløk, koriander, purreløk, blomkål, hodekål og sukkererter. Kassa er plassert høgt på en pallestabel, slik at brunsneglen skal få adgangsvansker.
– Det er trasig at en ikke kan ha grønnsaker og salat på normalt vis, men jeg håper drivhuset vil hjelpe.
Kampen mot brunsneglen
Wenche Rødal og Eide hagelag er kjent for Nemaslug-aksjonene mot brunsneglen fra tidligere år, men i år blir det ikke aksjon.
– Jeg har fått mange spørsmål og gir rådet at en kan kjøpe middelet Ferramol og strø ut sjøl. Sneglen spiser, og smitten brer seg, som med Nemaslug, sier hun.
Kompostering
Men det foregår mer kjemisk aktivitet i hagen til Wenche. Hun driver med Bokashi-kompostering, som gir snarere jord enn en komposthaug. Hemmeligheten er melkesyrebakterier som strøs på matavfallet. Etter noen uker er det blitt fin jord uten fæl lukt.
Hagedamer
Hagelagsdamene i Eide liker «hagedamer», slike du ser baken av rundt om i bedene.
Wenche forteller at hos henne begynte det da hun fikk ei utstillingsdokke, som hun delte i to og la beina ut i et bed. En dag kom ei dame fordi og ble vettaskremt da hun så to livløse bein stikke ut mellom buskene.
– Da forsto jeg at jeg hadde gått litt fort langt, og arrangerte om på utstillinga. Nå har vi gått over til hagedamer i vannfast kryssfinér. I hagelaget har vi øka medlemstallet og antall sponsorer, og i vinter hadde vi snekkerkurs. Jonas på Svanpro, hjelpsomheten sjøl, la alt til rett for 13 damer med stikksag. Vi saga ut hagedamer og spikra melkeramper. Nå kan en se kjerringrauer rundt om i mange eidehager, sier den muntre hagelagslederen.
Sjøl har hun to typer hagedamer i hagen sin. Det er arbeidsjernet Marta og «Finskrinet fra Oslo» som ikke vil gjøre noe som helst. Det er rom for alle i hagen hennes.