KRONIKK

Møreaksen og Moldemarka – et verdivalg

«Vi trenger hverken Møreaksen eller Romsdalsaksen,» skriver gruppeleder for MDG Molde i dette innlegget.

Moldemarka vest: Her telttur i Kringstadskogen forrige helg. Foto: Prvat 

Det bør være en selvfølge for Molde kommunestyre å verne om levende natur- og kulturområder som ved Kringstad, Retiro og alle de friområdene som vi lærer oss å kjenne som borgere av Molde, skrver Knut Iversen Foseide (MDG) i dette innlegget.  Foto: Bjørn Brunvoll

Meninger

Framtidas Molde

Samtalen om aksevalgene i Molde synes å være preget av en overdreven tro på vei og effektivitet som det saliggjørende middelet til byutvikling. Statens Vegvesen har lagt fram planer for en 10 kilometer lang motorvei som vil gjøre natur- og kulturperlen Julbøen til et enormt veikryss med ilandføring av bro fra fjordkryssing og tunnel videre inn i Moldemarka. Målet med Møreaksen er å skape et felles bo- og arbeidsmarked. Molde kommune har ikke en helhetlig byutviklingsstrategi, og ser foreløpig ut til å stå fast i et bilavhengig utbyggingsmønster.

Posisjonspartiene i Molde – Høyre, Senterpartiet, KRF og Venstre – målbærer denne utviklingen og har realisering av Møreaksen i sin politiske plattform. Hvordan skal dere legge til rette for at Molde skal klare målet om at trafikkvekst skal tas med kollektivtransport, sykling og gange? Samtidig slår Nasjonal Transportplan (2018-2029) fast at vi skal kunne reise mer, enkelt og sikkert – men med nye løsninger som bidrar til mindre støy og forurensing. En utbygging av Møreaksen vil tvert imot gjøre det enda vanskeligere for kommunen å nå bærekraftsmålene.

Mer vei gir mer trafikk

Mer vei gir mer trafikk, noe forskning fra Transportøkonomisk Institutt viste i fjor (TØI-rapport 8644/2019). Med Blindheimstunnelen i Ålesund og Sørkorridoren i Oslo som eksempler, konkluderte de at utbyggingene av store veier gjennom byene førte til flere biler på veien – og, fest sikkerhetsbeltet – like mye kø. Den nye kapasiteten ble altså spist opp kort tid etter. Om man ødelegger byens grønne lunger, og resultatet er like mye kø, er det da verdt det? I tillegg kommer økte CO2-utslipp, lokal forurensing, støy, trafikkfare, nedbygging av matjord – og på denne kanten av landet; fare for nedbygging av uerstattelige friluftsområder som ved Kringstad og Retiro.

Bør Møreaksen reverseres?

For denne konsekvensen er ubehagelig tett innpå oss: Møreaksen og fergefri E39 planlegges som motorvei gjennom kjente og kjære friluftsområder rett der vi ferdes med våre venner og barn. RB antyder med rette at inngrepet vil ødelegge Moldemarka (RB, 27.08). Dette standpunktet fremmes av en rekke aktører av grunneiere og friluftsorganisasjoner, som kaller en vei i dagen gjennom Moldemarka en 100-årstabbe og uforenlig med det grønne skiftet (RB, 26.08). At Møreaksen har vært gjennom en rekke konsekvensutredninger over de siste tretti årene, som Bernhard Riksfjord nylig påpekte (RB, 29.08), legitimerer ikke Møreaksens framtid som den beste samferdselsløsningen i et natur- og klimaperspektiv. En motorveg gjennom Molde er kontraproduktivt for både folkehelsa og de store naturverdiene vi forvalter i dag. Prosjekter som reduserer livskvaliteten til så mange mennesker, kan og bør reverseres.

Vi trenger hverken Møreaksen eller Romsdalsaksen

Våre innvendinger mot Møreaksen, er også dels begrunnelser mot Romsdalsaksen. Ingen av disse prosjektene vil bidra til å nå det statlig vedtatte nullutslippsmålet. Kostnadene av disse asfaltaksene er for store for miljøet og for folk flest. Vi vet også at forurensingen fra bildekk er den største kilden til mikroplast langs Mørekysten (Miljødirektoratet, 2015), og at dette etter hvert tas opp i kretsløpet.

Og slik kan vi sette dette opp til et verdivalg: Hva er vi som innbyggere villig til å ofre for litt raskere reisetid i regionen? Mer styrtregn og storm som ødelegger husene våre? Avlinger som uteblir? Matjord og dyrkamark som forsvinner? Havnæringer som blir mindre konkurransedyktige med forekomst av mikroplast og miljøgifter i fisken? Mener posisjonspartiene i Molde at et tettere bo- og arbeidsmarked er viktigere enn hovednæringene langs kysten vår, som nettopp er avhengig av velfungerende økosystemer?

Samferdselsløsninger for framtida

Bærekraftig samferdsel må skje på innbyggernes behov for trygg forflytning og smarte løsninger. I Molde by bør dette skje ved fortetting og styrking av sentrum, mer fleksible kollektivsystemer i hele kommunen, tilrettelegging for sykkelreiser og gange – og innføring av restriktive midler mot biltrafikk. Ny teknologi kan også bidra, på måter som er langt rimeligere enn det bileiere må betale i dyre bompenger i kjølvannet av en av aksene.

I tillegg til en satsing på sjøfart over Romsdalsfjorden og mellom øyene med langt flere avganger enn i dag, bør fergeleiet vurderes flyttet for en bedre trafikkavvikling og oppkobling til E39 øst for byen. Kortere bytuneller vil, som Terje Tovan foreslår (RB, 31.08.20) kunne avlaste Frænavegen, sende tungtrafikk til Årødalen og øvrig trafikk inn på E39. De eksisterende veiene vi allerede har, bør videre gjøres mer trafikksikre. Det er altså flere mulige løsninger som er bedre enn asfaltaksene - om det sees i sammenheng med en helhetlig byutvikling.

Grønn skipsfart, arbeidsplasser og elektrifisering

Vi ønsker en satsing på maritim industri som kan ta den nye generasjonen ferger og hurtigbåter inn i fornybarsamfunnet. Midler til bypakke i Molde bør brukes på grønn transportteknologi og framtidens løsninger, framfor å fortsette i gårsdagens forurensende bremsespor. Norsk Industri (12.10.17) påpeker at norsk maritim næring er blant de fremste i verden på høyteknologi der fortsatt utvikling og bygging av nye ferger i Norge vil være viktig for det grønne skiftet. Bransjeorganisasjonen Norske Skipsverft (NSMM, 14.07.20) framhever hvordan skipsverftene er hjørnestensbedrifter og skaper flere arbeidsplasser i sine kommuner. Elektrifisert sjøfart dekker en stadig større del av næringslivets transportbehov, og vi bør derfor støtte maritim industri som kan utvikle og levere løsningene vi trenger inn i en kommune – uten store naturinngrep og skadelige utslipp.

Sykkelbyen, ikke bilbyen

Det bør være en selvfølge for Molde kommunestyre – uansett partitilhørighet – å verne om levende natur- og kulturområder som ved Kringstad, Retiro og alle de friområdene som vi lærer oss å kjenne som borgere av Molde. MDG ønsker en inkluderende og trafikksikker byutvikling med trygge møteplasser for alle aldre. Dette innebærer ikke en utvikling med lange ekskluderende tunneler, økt forurensing til havet, helseskadelig svevestøv og unødvendig støy. Samferdsel er et sosialt prosjekt. Å ferdes sammen. La oss derfor gå for løsninger som fremmer folkehelse, er økonomisk forsvarlige og legger til rette for inkludering og trivsel. Det er det verdt.