LEDER TORSDAG 11. JUNI

Strandsona skal tilhøre fellesskapet

Strender som burde være en del av fellesskapets areal, blir privatisert.

Må vernes: Strandsona er en del av fellesskapets areal, uavhengig av eier. Det må vi verne om.   Foto: JAN INGE TOMREN

Meninger

Regjeringa ønsker å gjøre det lettere å bygge i 100-meterbeltet langs norskekysten. Riktignok med unntak for pressområder, som langs Oslofjorden. Men fra Sørlandet og opp hele Vestlandet, og deler av Trondheimsfjorden vil regjeringa at distriktskommuner skal få «legge til rette for næringsutvikling og bosetting».

– Distriktene har veldige mange områder langs sjøen som ikke er under press. Der finnes det muligheter for å skape aktivitet og vekst, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) til NRK.

Ønsker om aktivitet og vekst i distriktet har vi ingen problem å støtte. Men etter vår mening er regjeringa er på villspor når de nå vil åpne for at dette skal skje i den viktige og for oss alle dyrebare strandsona.

Byggeforbudet i 100-meterssonen utfordres mange steder allerede, og for ofte ser vi at strender som burde være en del av fellesskapets areal blir privatisert. Vi trenger ikke at regjeringa gir en utvidet mulighet til å beslaglegge adgang til strandsona.

Siden 1965, da allemannsretten ble en lovfestet del av den norske kulturarven har kampen stått om tolkninger, dispensasjoner og forsøk på omgåelser. Ved minst to anledninger har staten måtte forsterke lovverket for å forsvare dette viktige prinsippet.

Å bli møtt mer stengsler, fysiske eller ved varsling, når vi besøker strandkanten opprører oss. Det viser også en nylig undersøkelse utført for Norsk Friluftsliv. Bare 7 prosent av de spurte ønsker å åpne for mer utbygging i strandsona enn i dag. Klar tale med andre ord.

Vår lovfesta rett som gir tilgang til strand og sjø trenger vern og kanskje ytterligere innskjerpelse. Det er absolutt ikke behov for at noen få skal ha tilgang, mens fellesskapet stenges ute fra våre strandsoner.