LEDER ONSDAG 15. JANUAR

Ventetida må fortsatt presses ned

BEDRE TALL: Helseforetaket har klart å redusere ventetida på psykisk helsehjelp. Det er et steg i riktig retning, men ventetida må fortsatt presses ned.   Foto: Helse Møre og Romsdal

For dem som trenger hjelp er det utilfredsstillende å vente i flere uker.

Meninger

Helse Møre og Romsdal har lyktes med å kutte ventetida for barn og unge med 13 dager. Ventetid er ikke ønskelig, og det er beklagelig at barn og unge i vårt fylke i gjennomsnitt må vente i over 50 dager på psykisk helsehjelp. Samtidig er det grunn til å berømme helseforetaket for det arbeidet som er gjort med å kutte ventetida det siste året.

Helse Møre og Romsdal var en versting i Midt-Norge på dette området. Nå går tallene i riktig retning. Neste steg må bli å komme på riktig side av styringskravet. I 2020 vil det være krav om maksimalt 35 dagers ventetid.

For barn og unge som sliter er respons fra helsevesenet svært avgjørende i den første fasen. Det handler om å bli tatt på alvor på et tidlig tidspunkt. Dette er viktig både for selve behandlinga, men også for trygghetsfølelsen og tilliten til helsevesenet.

Avdelingslederen i helseforetaket forklarer at de ansatte har vært involvert i endringsarbeidet, og at man spesielt har sett på samhandlingen mellom helseforetaket og kommunene. Det er viktig at slike endringsprosesser gjennomføres uten at problemet forskyves. For pasienter og pårørende er det totale helsetilbudet som er avgjørende. Det er riktig og viktig at barn og unge prioriteres høgt.

Flere hendelser den siste tida har aktualisert behovet for økt satsing på psykiatri. Det er mangel på psykologer og psykologspesialister i Norge. Dette rammer distriktene spesielt. I forrige uke fortalte Romsdals Budstikke at det er store ulikheter mellom kommunene når det gjelder omfang og bredde i psykisk helsetilbud. Gjennomgangen viste at Hustadvika og Gjemnes bryt med de nye lovkrava.

Det lokale tilbudet er viktig, ikke minst lavterskeltiltak som er enkle å oppsøke. For de yngste er viktigheten av skolehelsetjenesten stor. Eksempelet med ventetid på psykisk helsehjelp viser at det tar tid å endre et system. Målet er ikke nådd. For dem som venter på hjelp er det utilfredsstillende å vente i mange uker. Samtidig skal man anerkjenne den innsatsen som helseforetaket har lagt ned for å forbedre ventetallet på et svært viktig virksomhetsområde.