Rapporten politikerne behandlet i formannskapet, som er en skisse av framtidig behov basert på befolkningstall, bruker en nasjonalt norm på 25 prosents dekning innen heldøgns omsorg for eldre.

Det er vesentlig mer enn Moldes nåværende dekning på 19 prosent, og vil med eldrebølgen kreve 176 nye plasser i omsorgsboliger og 149 sjukeheimsplasser innen 2030.

– Kun et tall

En heldøgns omsorgsdekning på 25 prosent er ikke mer enn et måltall, hentet fra en stortingsmelding, understreket rådmann Arne Sverre Dahl for politikerne:

– Dette er et område det skjer utrolig mye på. Hverdagsrehabilitering, flere bemannete bofellesskap, velferdsteknologi og økt fokus på forebygging vil trolig bidra til å redusere behovet for institusjonsplasser. Man skal derfor være forsiktig med å konkludere på et tall.

– Svært få kommuner er på 25 prosent i dag. Det blir enda færre i framtida, sa Torgeir Dahl (H), som påpekte at framtidas eldreomsorg også skal omfatte Nesset og Midsund.

«Seniorby»

Rådmannen lovet at politikerne skal få komme med tiltak seinere, når det nærmer seg ny helse- og omsorgsplan. På møtet kom nemlig flere forslag for å supplere kommunal omsorg.

Terje Tovan (BOR) trakk fram Frps forslag fra i fjor, om bydeler spesielt tilpasset eldre.

– Vi har mye å lære av «senior city»-tankegangen i USA, og i Nederland: konsentrert bebyggelse der eldre eier sine boliger sjøl, men har tilgang på pleie og omsorgstjenester i senteret. Det er særlig viktig for 80+ hvis man har lite annet nettverk, sa Tovan.

– Eldreomsorgen vil kreve en formidabel innsats i åra framover. I Molde bør vi tørre å tenke annerledes og se om vi ikke skal åpne mer for slike ting i, påpekte Tovan.

– Vi bør i hvert fall ikke «finne opp kruttet» alene, når det gjøres godt arbeid andre steder i landet på dette, la Sindre Pedersen (Frp) til.

Ny verneplikt

Frank O. Sæter (Ap) kviet seg for å kalle utviklingen «et problem», og nøyde seg med «samfunnsomveltende».

– Å leve lengst mulig i egen bolig handler ikke bare om hvordan den fysisk er innrettet, men også om hvem som er naboene dine. Utrygghet og ensomhet må ikke bli så dominerende at man får et mindre handlingsrom, sa Sæther og foreslo en ny type omsorgs-verneplikt.

– Hvis det i 2050 ikke «går opp» med antall pleietrengende og produktiv del av befolkningen, kunne det vært noe med verneplikt med sosialt arbeid? sa Sæther.

Mer trim

Da Frøydis Austigard (V) så inn i krystallkula, ønsket hun seg flere lavterskel møteplasser for å trimme.

– Forebygging blir veldig viktig. Når jeg ikke greier å sykle eller gå på Varden lenger, ønsker jeg en plass der gamle kan gå og trene «restverdien» i kroppen, og fikk svar fra Sidsel Rykhus (Ap), som mente det er seniortrim allerede på Idretten.

– I Kina er det populært med Tai Chi, og utendørs anlegg som vi har begynt litt med i Molde. Det er bare å bygge flere! foreslo Kim Thoresen-Vestre (SV).

– Bildet av «de eldre» endrer seg. Det har vært en stolpetro på sjukeheimsplasser ved 80, men nå er det kanskje ved 90. Vi er friske mye lenger. En annen trend at ganske mange som har behov for institusjonsplass er under 67 år. At de fleste eldre er ensomme, er en myte, sjøl om noen er det, påpekte Dahl.

Fakta: Dette er saka

  • Demografiske framskrivinger viser en sterk økning for aldersgruppa over 67 år de neste 15 åra. Størst økning blir i aldersgruppa 80+ med om lag 68 prosent fram mot 2030.

  • Eldre øker i alle distrikt, men målt i antall personer vil den desidert største veksten komme i sentrumsdistriktene.

  • Uten å iverksette tiltak, vil dekningsgraden for sjukeheim og heldøgnsbemannete omsorgsboliger falle fra 18,9 til 12,2 prosent i 2030.

  • En ny helse og omsorgsplan planlegges utarbeidet i 2017/2018. Forrige plan ble vedtatt i 2013.Kilde: «Framskriving av behov, dimensjonering og utvikling av omsorgsboliger og heldøgns omsorgstilbud fram mot 2030»