En skulle kanskje tro det var vemodige toner. Men det var glade, lette fiolintoner fra små og store talenter, lekende pianotoner og en ganske så høstriktig «Crying in the Rain» fra ei syngende jentegruppe som fylte rommet.

Til slutt fikk «vetran-elev» Ivar Bjerkan sammen med saksofonlærer Halvor Holm avslutte med de historiske og aller siste tonene i bygningene som har vært i bruk i godt over 20 år.

–Ja, en kan jo nesten bli emosjonell av dette, sier unge Ivar, som husker at han som nybegynner for sju år siden brukte tre hele timer på å lære seg tonen C.

– Men jeg ville jo lære meg et nytt instrument, og det var derfor jeg begynte her. Og saksofon er jo det beste instrumentet av alle, sier han med et smil. Og pakker sammen hornet.

Læreren som begynte i 1993

Pakke sammen har også Tove Midtbø Moe gjort.

– Rydding og pakking er det vi lærerne har gjort i det siste, i tillegg til undervisningen. Rett etter høstferien starter vi opp i nytt hus, forteller sangpedagogen.

Hun har arbeidet ved kulturskolen helt siden januar 1993, og hun kan huske at aller første elevkonserten var i spisestua på Chateauet.

– Siden gikk jo vegen for oss ned til disse lokalene her i Øvre Veg og etterhvert Gjestestova sin aula. Og ja; det har vært mye vandring og tilpassing, og framfor alt mye stolrigging. Men dette blir mye, mye bedre nå, tror Moe.

– Vi ser fram til alle de tekniske løsningene, sier hun.

Debutanter

Elevkonserten var for noen de første «offentlige» tonene siden de startet for seks uker siden.

Saga Brakstad Heian var en av dem som tryllet fram pianotoner.

– Jeg har spilt i to år her, men det startet vel hjemme. Og jeg liker veldig godt pianomusikk, da, sier Saga, som mest av alt takker farfar for at hun er blitt så glad i piano.

Tove Midtbøe Moe sier at selv om de nå er jublende glade for å få ta fatt i den helt nye kulturskolebygningen etter høstferien så blir det ingen forandringer i organiseringen eller i undervisningen.

– Vi tar alt det bra med oss, og slike konserter og slike dyktige elever som spiller for oss, det er noe vi viser med stolthet. Men både saler og scener blir jo så mye flottere og enklere, så nå ser vi virkelig framover, sier Tove Midtbøe Moe.