MOLDE: Onsdag fikk Molde kritikk for manglende evne til å ta imot ferdigbehandlete pasienter i styremøtet i Helse MR. Med tre ganger flere enn Ålesund, ble Molde beskrevet som en «versting», et rykte som har fulgt kommunen i flere år.
Molde-rådmannen var ikke enig i beskrivelsen. Han viste til at Molde kommer bedre ut på døgn totalt, enn på døgn per 1.000 innbygger, slik som helseforetaket regner ut tallene.
Går trolig mot rekord
Nye tall fra Moldes helse- og omsorgstjeneste viser imidlertid at problemet er større for kommunen enn aldri før.
Jubler for overskudd - men fortviler over Molde kommune
Per 27.11.17 har Molde 1.712 døgn å betale for i 2017, som er bare 59 døgn unna årsrekorden på 1.771 i 2012, da ordningen startet.
Fagsjef Kjersti Bakken vil ikke forskuttere noen rekord:
– Det er vanskelig å forutsi. Per i dag har vi tre personer innlagt som venter på forsvarlig helsehjelp i kommunen, sier Bakken til Romsdals Budstikke.
Har ikke apparat
I halvparten av årets måneder har Molde hatt behov for flere hundre liggedøgn for utskrivingsklare pasienter, fordi det ikke er ledige plasser på sjukeheim eller et tilstrekkelig medisinsk apparat i heimetjenesten til å overta ansvaret.
Desidert flest døgn på sjukehus kjøpes i påvente av korttidsplass på sjukeheim.
Molde-rådmannen reagerer på versting-stempelet
– Rapporten forteller at kommunens antall pasienter på sjukehus øker mot vinteren, og at man ser dette tidlig i år. Hva skyldes det?
– Dette kan ha sammenheng med vær og føreforhold, der blant annet fall kan føre til at en får behov for omfattende kommunal bistand. Influensaepidemi kan påvirke, og vi kan se oppgang i luftveisinfeksjoner i vinterhalvåret og det kan føre til større hjelpebehov for de som allerede har kroniske lungesykdommer. Når det gjelder økning i liggedøgn nå i høst, sammenlignet med tidligere år, er det vanskelig å si noe konkret om årsak, sier Bakken.
Krangler om regninga
Prisen kommunen må betale for å ha en ferdigbehandlet pasient på sjukehus er nå 4.622 kr per døgn. I alt utgjør det en utgift for Molde på 7,9 mill. i år.
Kommunen har imidlertid blitt nøye på å sjekke at de får de nødvendige papirer med pasientene sine, en såkalt epikrise, til at de kan overta ansvaret på en forsvarlig måte.
Molde rettet nemlig krav mot Helse Møre og Romsdal for manglende epikriser, og har i den nasjonale tvistenemnda fått medhold i å stryke deler av regninga, men det pågår fortsatt en dialog om hvor mye.
Fra kommunens side er det sendt krav om kreditnota for 4,6 mill. kr for 2016 og 2017.
Rekord i 24t-meldinger
Når pasienter legges inn på sjukehus og det vurderes at de har behov for kommunale tjenester ved utreise, plikter sjukehuset å varsle kommunen med en såkalt 24-timersmelding.
Den elektroniske varslingen skal sendes innen 24 timer etter innleggelse, og skal inneholde pasientstatus, antatt forløp og forventet utskrivningstidspunkt, for at kommunen kan forberede seg.
I 2017 har Molde fått meldt pasienter rekordmange ganger, 1.190 meldinger mot 1.145 meldinger i samme periode i 2016.
– Før har dette dreid seg om utskrivninger fra somatiske avdelinger, men nå får vi også tilsvarende meldinger fra psykiatriske avdelinger. Vi har fram til nå sett at de periodene vi har hatt høyt antall utskrivningsklare liggende på sjukehuset, har også antall 24 timers meldinger vært høye. Det er derfor en sammenheng mellom disse forholdene, sier hun.
Kuttet 15 sjukeheimsplasser
Imens øker også kommunens utgifter til oppfølging av heimeboende. De siste tallene viser et merforbruk på 0,9 mill. kr.
Per 27.11.17 har 11 av 32 pasienter på korttidsavdelingen på Kirkebakken vedtak om langtidsplass, og venter på det.
I henhold til den vedtatte helse- og omsorgsplanen «Lengst i egen heim» i 2013, kuttet Molde i 2015 antall sjukeheimsplasser fra 246 til 230.
Nye Nobel, med 25 omsorgsboliger fra høsten 2018, er ventet å øke kapasiteten lenger ned i omsorgstrappa, men rådmann Arne Sverre Dahl har erkjent at det kan bli behov for tiltak for å få ned kjøp av sjukehusdøgn på kort sikt.
– Hva har man da i verktøykassa, fagsjef Kjersti Bakken?
– Molde har tidligere vært i dialog med nabokommuner og sondert muligheter for kjøp av plasser i sykehjem. Vi har startet prosessen med å skape ny kommune og det vurderes mulighet for kjøp av ledig kapasitet i Midsund kommune (se sak på neste side, journ. anm.). I tillegg er ergo- og rehabiliteringstjenesten styrket og vil bidra til å kvalitet sikre gode og effektive pasientforløp i kommunen. Dette forventer vi vil gi effekt både ved Kirkebakken, og at vi kan få mulighet til å ta flere pasienter direkte hjem og gi oppsøkende rehabilitering i hjemmet i større grad enn tidligere, sier Bakken.