På styremøtet i Helse Møre og Romsdal onsdag, var det særlig to punkt som ble bemerket i saka «Statusrapport per oktober 2017».

Den ene var økonomien. Som kjent gikk Helse Møre og Romsdal i oktober for første gang i sin historie med overskudd - om enn bare med 99 000 kroner.

– Det var en merkedag da du ringte og fortalte foretaket gikk i pluss. Jeg tok resten av samtalen stående, sa styreleder Kinserdal om den saka.

Adm. dir. Espen Remme sa det er all grunn til å rose ansette for deres bidrag.

– Så ser vi utfordring på varekostnader, med medikament som en stor utgift. Det jobbes hardt i organisasjonen for dette. Og vi gjentar hele tiden budskapet om at god økonomistyring gir god kvalitet for pasienten. En stadig større gjeld påvirker vår mulighet til å gjøre det vi mener er rett å gjøre, på drift og investeringer. Men ting tar tid, og budskapet må bare masseres inn.

Går glipp av store inntekter

Mest tid på saka ble imidlertid viet en sterk frustrasjon hos adm. dir. Espen Remme. Den har slik bakgrunn:

Når sjukehusa har behandlet ferdig en pasient, skal pasienten sendes til egen kommune. Hvis kommunen ikke evner å ta imot pasienten, må kommunen betale helseforetaket 4000 kroner per døgn pasienten blir liggende ferdigbehandlet på sjukehuset.

Molde kommune klaget imidlertid Helse Møre og Romsdal inn for den nasjonale tvisteløsningsnemnda for helse- og omsorgssektoren, fordi mange av pasientene de fikk tilbake fra sjukehuset manglet elektronisk epikrise. De fikk medhold. Konsekvens: Molde har krevd tilbakebetalt 2-3 millioner kr fra Helse MR. OG: Molde kan med nemndas avgjørelse i hånd, nekte å betale for pasienter de tar imot, når de mangler epikrise.

En ekstra grunn til at Molde stadig ble nevnt, er at Molde kommune skiller seg negativt ut i fylket med svært mange pasienter som blir liggende ferdigbehandlet på sjukehus. -

– Molde er versting

Nestleder Petter Bjørdal sa det slik:

– Jeg forstår ikke med min beste vilje hvorfor Molde kommune skal ha tre ganger flere ferdigbehandlete pasienter på sjukehus enn Ålesund. Molde er versting på dette punktet. Nå skal vi til å sette spaden i jorda for nytt sjukehus om få måneder, og jeg ser for meg at dette kan bli en stor hodepine framover, sa han. Og:

– Jeg hører Kristiansund skal ta grep for å få ned sine tall, men skjer det noe i Molde? Er det noe bygging på gang for å få bedre kapasitet, spurte Bjørdal.

Remme kunne ikke svare på hva som skjer i Molde kommune, men forklarte kjernen i saka slik:

– Vi er enige om utgangspunktet - at vi må melde fra, og kommunen skal ta imot pasientene. Uenigheten har vært om en manglende epost fra oss gjør at kommunen ikke skal betale. Har man hatt en pasient liggende i fire uker - til 4000 kr i døgnet - skal da den manglende eposten gi fullt bortfall av betaling? Det er dette vi er i dialog om nå. Jeg syns det er krevende, sa han, og la til at usikkerheten og risikoen knyttet til dette er stor.

Styreleder Kinserdal påpekte at dialogen med Molde nå følges med interessa av kommuner i hele landet.

– Den nye tolkningen av avtalen mellom helseforetaket og kommunen, underbygger jo ikke intensjonen med avtalen, sa han.

Må informere om fire punkt

Espen Remme kjente ikke til at Molde gjør noe for å øke sin kapasitet til å ta imot pasienter:

– Det viktige nå, er at vi må ta mål av oss til å informere kommunene bedre når vi skriver ut en pasient. Det krever info om fire punkt: status da pasienten kom inn, hva som er gjort med pasienten, hva som er medikamentlista, og hva som er utsiktene framover. De vurderingene gjør doktoren når pasienten erklæres klar til utskriving. Det som mangler, er å skrive ned vurderingen i en epost, og trykke på send. Tvisten går på om manglende slik epost, skal gi fullstendig bortfall av betalinga. Men - vi MÅ bli bedre som helseforetak til å sende med den nødvendige informasjonen, sa han.

Styreleder Stein Kinserdal avsluttet punktet med å si at «en million her og en million der er også penger». Hvorpå nestleder Petter Bjørdal responderte:

– Ei krone her og ei krone der, er det vi sier på Sunnmøre.