Seniorrådgiver i Datatilsynet, Guro Skåltveit, minner om FNs barnekonvensjon, som sier at barn har rett til privatliv, si sin mening og bli hørt.
Nå blir ryggen alt du får se
Det er flere ting som kan være verdt å tenke over før du publiserer bilder av barn.
Samtykke
– Det aller første og mest grunnleggende er at du må ha samtykke hvis du skal dele bilder av noen. Dersom barnet er under 15 år, må du ha samtykke fra foreldrene. Du har lov til å dele bilder av dine egne, men må likevel passe på å ivareta barnets integritet og tenke over deres rett til personvern. Deretter kommer innholdet i bildet. Er dette et bilde som barnet synes det er greit å finne på nett seinere? Det er mange barn som reagerer på bilder av seg sjøl i bleie og smokk. Sjøl om ungen så vidt har språk, er det viktig å spørre, da på en måte som de forstår. Gjerne så konkret som mulig: Er det greit at jeg deler dette bildet av deg med bestemor og bestefar? Hvis barnet sier nei, må du respektere dette, sier Skåltveit, og fortsetter:
– Mengde er også viktig å ha i bakhodet. Jo flere bilder du legger ut, jo mer utleverer du barnet. Tenk også over kanalbruk. Må alt deles med alle? Hvis ønsket for eksempel er å oppdatere familien, bør du gjøre nettopp det. Opprett lukka kontoer, grupper eller samtaler, og del bildene der.
Utleverende på nett
Ifølge Skåltveit har foreldre, og til dels besteforeldre, fremdeles en veg å gå.
– Ungdommen har blitt langt flinkere. De fleste tenker gjennom det de legger ut åpent, og bruker lukka kontoer, grupper og samtaler i mye større grad enn hva vi voksne gjør, sier Skåltveit, som synes det er vanskelig å svare på om foreldrene har fått bedre eller dårligere vaner med åra:
– Akkurat der mangler vi gode undersøkelser, men inntrykket mitt er at skillet er tydeligere. Enkelte er bevisst og deler lite eller ingenting, mens andre deler litt for mye igjen. Det finnes selvfølgelig også de som ligger midt imellom, men skillet mellom de beste og verste eksemplene virker å være større i dag, sier hun, og peker på at enkelte blogger er urovekkende utleverende:
– Mange har for eksempel sykdomsblogger, hvor temaet for bloggen er barnets sjukdom. Foreldre har lov til å dele informasjon om barnet, men av og til utleveres det ekstremt mye helseinformasjon. Hvis barnet blir friskt og vokser opp, ønsker det mest sannsynlig å starte sitt digitale liv med blanke ark. Men i stedet risikerer de å bli identifisert med sin tidligere sjukdom. Vi som foreldre skal ikke danne et bilde av hvem barnet er på nett, men la det lage sine egne digitale spor.
Forbilder
Skåltveit sier at barnehager går foran som gode forbilder når det gjelder bilder av barn på nett.
– De har en stadig større bevissthet rundt temaet. Dette skyldes nok mye informasjonsarbeid de siste åra, men også en holdningsendring blant de ansatte, sier Skåltveit.
Anmeldte foreldrene
I fjor høst anmeldte en 19 år gammel jente fra Østerrike foreldrene for å ha lagt ut det hun mener er private og pinlige barnebilder av henne på Facebook.
– Det blir interessant å se hva utfallet blir. Etter hvert som generasjonen vokser opp og må rydde i digitale spor som foreldrene har spredd, tror jeg også Norge vil kunne få denne type saker, sier Skåltveit. Hun påpeker at du kanhavne i straffansvar dersom du deler bilder av andre eller andres barn uten samtykke.
– Hvis du for eksempel tar et gruppebilde av barn under en juleavslutning, og legger det ut på nett uten å be om godkjenning, har du brutt lovverket. Du skal alltid spør alle foreldrene til de andre barna, uavhengig av om bildet skal legges ut privat eller tilgjengelig for alle. Ikke alle har lyst til å være på nett, og da er det ikke greit at noen skal ta det valget for andre. Det må være lov å si nei, uten å måtte begrunne det, sier hun.
– Sunt å slette
– Det ganske sjokkerende å se gjennom bloggen på nytt
– Å se hva du har publisert det siste året vil for noen være en øyeåpner. Sjøl legger jeg ikke ut så veldig mye åpent, men til og med jeg har blitt overrasket. Det er sunt å slette, og minne seg sjøl på at vi kanskje ikke er helt nøytral i øyeblikket hvor vi så gjerne ønsker å dele, sier Skåltveit.
– I en perfekt verden hadde vi ikke delt noen bilder? Eller?
– Nei, det tenker jeg ikke. Teknologien i dag gir oss også mange muligheter. Det er ikke lenger slik at vi setter oss ned i godstolen og blar i album. Familiene er ofte mye mer spredd enn før. Men på grunn av teknologien, klarer mange av oss å holde kontakten gjennom å dele hverdagsøyeblikk. På den måten er nok mine foreldre er mye mer involvert i hverdagen til barna mine, enn hva mine besteforeldre var i min, sier hun.
Adopterer vaner
En annen god grunn til hvorfor alle voksne – enten det er i rollen som forelder eller ansatt ved skoler, barnehager og liknende – bør være ekstra bevisst på hvordan de opptrer på nett, er at barn ofte adopterer vanene deres.
– Effekten ved at barna alltid blir spurt, blir forhåpentligvis at også de kommer til å spørre andre. Det er et paradoks at vi sjøl tar og deler bilder av barna i fleng, men advarer barna mot å gjøre det samme. Vi er ikke lik i ord og handling. Å være gode rollemodeller ved å spørre først, vil ha en enorm effekt. Vi må lære barna til å bli gode digitale brukere, sier Skåltveit.