Pensjonisten Kjell M. Lutnes, som var luftkommandør i Nord-Norge for snart 20 år siden har uttrykt synspunkter om HV-11 i Romsdals budstikke 19. januar 2016. Jeg vil kommentere fire av de påstandene han kommer med i sitt leserinnlegg.
- Legg ned HV 11 og Setnesmoen
Påstand 1:
Har Nordvestlandet nasjonal infrastruktur og/eller institusjoner som hvis ødelagt eller okkupert, får staten til å heise det hvite flagget og kapitulere?
Kommentarer:
- Historisk har norske styrker en tradisjon for å ikke heise det hvite flagget til tross for at en hel landsdel er oppgitt, jamfør felttoget i 1940, da Narvik ble gjenerobret tre uker etter at Sør-Norge var falt.
- Nordvestlandet har, som under 2. verdenskrig og den kalde krigen, viktige kommunikasjonsakser på sjøen og på land. I tillegg har vi i våre fylker samfunnsviktige institusjoner innen olje, gass og elektrisk kraft. Dette er aktuelle mål i tilfelle hybridkrig, et fenomen som Lutnes er lite oppdatert på av to årsaker. Hybridkrig foregår stort sett på bakken, et domene som mange luftoffiserer har liten kjennskap til. Fenomenet er også av nyere karakter, og sannsynligheten er stor for at pensjonerte offiserer ikke har den nødvendige innsikt i dette.
- For å snu på spørsmål fra GM Lutnes: Har Finnmark slik infrastruktur eller institusjoner? Har Troms det?
Påstand 2:
I dag har vi totalt rundt 16000 ansatte i Forsvaret, herav 11000 kontorfolk, 5000 krigere og ingen reserve.
Kommentar:
- HV-11 har 30 ansatte, hvorav 27 er krigere (militært ansatte) og 3200 reservister. Når generalen påstår at Forsvaret har ingen reserver, har han glemt HV, som fortsatt har 45,000 soldater når vi settes på krigsfot.
Påstand 3:
Så tilbake til utgangspunktet. Har HV 11 / Setnesmoen livets rett i et nasjonalt forsvar? Svaret er naturligvis nei, da det betyr en avvikling av Norges lille gjenværende forsvarsevne.
Kommentar:
- HV-11 er en del av Norges lille gjenværende forsvarsevne, ikke en avdeling som «tar» penger fra operativ aktivitet.
- HV-distriktet bruker i dag 0,1 % av dagens forsvarsbudsjett. Eventuell nedleggelse av distriktet gir dermed ikke det helst store potensialet for innsparing.
Påstand 4:
Har HV 11 / Setnesmoen en plass i en fortsatt ensidig bruk av forsvarspengene til distrikts- og fordelingspolitikk? Naturligvis!
Kommentar:
- Hvis noen tror at HV kan brukes til distrikts- og fordelingspolitikk i betydningen statlige arbeidsplasser og skatteinntekter, kan dette avvises. Av alle kommunene på Nordvestlandet er det kun Rauma som vil bli berørt av tapte skatteinntekter gjennom en eventuell nedleggelse.
- Grunnen til det ligger i at HV er usedvanlige billige i drift, da ca 1% av vår krigsstruktur er fast ansatte.
- Når sterke krefter i regionen tar til orde for å støtte HV-11, er det for å sikre den samme samfunnsberedskapen i denne regionen, som den man finner blant annet i Finnmark og Troms.
Jeg tror med dette at jeg har belyst behovet for at når man uttaler seg som sivil eller pensjonist, bør man ikke sole seg i en generalsgrad. Når det gjelder luftmakt får vi håpe Lutnes kan bruke sin generalsgrad med større troverdighet.
Til slutt: Når det gjelder Lutnes’ beskrivelse av den økonomiske situasjonen Forsvaret står oppe i, har han fullstendig rett!
Per Devold, leder i distriktsrådet HV 11
---
Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!
Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal