Dermed ble den første norske cupfinalen på tre år avgjort som den forrige: På et enslig straffemål.

Og det var aldri ufortjent. På cupfinalefesten kvelden før sang byskalden Jo Nesbø om håp, troen kom med alle målsjansene de skapte på Norges beste lag – og med kjærligheten supertalentet Sivert Mannsverk la i det avgjørende sparket på ballen, var alt som et smykke for Molde:

Romsdalingene tar sin femte cuptittel og blir altså 2021-mester i det corona-utsatte fotball-NM. Samtidig snøt de siste sesongers suverene Bodø/Glimt for det som ville vært klubbens første «The Double».

Ikke alle på Bodø/Glimt var enige da Rohit Saggi pekte på straffemerket etter 75 minutter. Men Magnus Wolff Eikrem gikk i bakken da han ble offer for Brede Moes susende takling på Ullevaal-gresset. Moldes maestro – som etter all sannsynlighet var i ferd med å bli byttet ut før dette skjedde – la seg ned og fikk belønningen: Straffespark.

– Det er kanskje litt tvil, men jeg synes jeg blir tatt. Han er kanskje litt på ball, men nå betyr det ingenting, sier Eikrem selv til NRK om straffen.

I intervjusonen med VG en halvtime senere er kapteinen derimot klar på at det var straffe.

– Ja, jeg er ganske klar på at det straffe, jeg ser han komme inn og jeg prøver å blokkere ballen, sier Eikrem til VG og fortsetter:

– Det er han som går inn og takler, jeg ser at han kommer. Jeg hadde tenkt å ta den tilbake, men når han tar meg, hva skal jeg gjøre?

Straffen feide Mannsverk – jaktet intenst av både Molde og Rosenborg da han var Sogndal-kaptein i fjor – sikkert i mål.

– Det eneste jeg tenker på er gevinsten av å score og at det er en blå vegg som tar av. Du kan ikke tenke på konsekvensene. Det var helt vanvittig, sier Mannsverk til VG og fortsetter:

– Det var en minnerik opplevelse. 19 år og matchvinner, det er ikke normal kost. Jeg trenger litt tid på å ta innover meg det jeg har opplevd og oppnådd.

«Synder» Brede Moe så situasjonen på nytt fra alle kameravinkler sammen med VG etterpå og greide ikke komme med en «svart-hvitt-vurdering» om det var straffe eller ikke.

– Jeg ble ikke så mye klokere. Jeg skjønner det er mulig å blåse, men synes også det går an å la den gå når jeg ser den. Jeg «toucher» jo ballen nesten samtidig som foten hans. Ikke den tydeligste jeg har sett, sammenfatter trønderen.

Finalen startet også med dommerfokus: Etter bare seks minutter lurte Hugo Vetlesen fire Molde-spillere med fire touch, inkludert pasningen, og lagkamerat Runar Espejord var skrudd fri på blank goal. Men assistentdommerens flagg var raskt oppe, men offsideavgjørelsen var i beste fall tvilsom.

Espejord fikk en ny mulighet til å kopiere pappa Lars’ finalescoring fra 36 år siden kort tid senere, men da headet han Elias Hagens corner utenfor. Det var lenge Glimts beste mulighet til å score på Jacob Karlstrøm.

SKUFFELSE: Runar Espejord ble byttet ut etter den første omgangen og gikk med armen i fatle på vei opp for å motta sølvmedaljen. Foto: Bjørn Steinar Delebekk / VG

For de blå var skumlere. Frisparket til Magnus Wolff Eikrem var nær, Ola Brynhildsen var enda nærmere. Han avsluttet med begge ben, både til lands og i luften, men traff enten Alfons Sampsted, Marius Høibråten eller utenfor på sine tre muligheter før pause. Den ene av dem etter et glitrende Molde-angrep som startet bak hos midtstopper Benjamin Tiedemann Hansen.

Molde var best totalt sett i 1. omgang, til tross for at de måtte bytte ut offensiven Eirik Ulland Andersen med det som så ut til å være en vridning i kneet etter en drøy halvtime, samtidig som Martin Bjørnbak viste tegn til skadetrøbbel. Men midtstopperen fortsatte.

Molde la om til 3–5–2 med Markus Kaasa som Ulland-erstatter, Glimt-trener Kjetil Knutsen gjorde mottrekk i pausen og tok av halve sentrallinjen i både Elias Hagen og skulderskadede Runar Espejord.

Glimt presset litt mer, men Moldes kontringer var betydelig farligere. At Ola Brynhildsen forlot Ullevaal uten å ha scoret, forblir et mysterium. Også i 2. omgang var han frempå tre ganger, akkurat som før pause.

– Vi underpresterer i dag, vi håndterer ikke motspillet til Molde, hverken høyt eller lavt. Vi er utrolig unøyaktige. Vi skaper lite og er for langt unna det jeg hadde håpt og trodd at vi skulle klare. Så vi er rett og slett litt festbrems, sier Glimt-treneren til VG og fortsetter:

– I dag fikk vi det vi fortjente, og det var en sølvmedalje.