De skjønner fortsatt ikke at de havnet i vannet da de skulle kvalifisere seg til en rofinale i dobbeltsculler/lettvekt. De har nå sett TV-bildene av dramatikken på rostadion.
– Jeg opplever det som om jeg ser på noen andre, hver gang jeg ser det, fortalte Kristoffer Brun på en pressekonferanse torsdag.
Aldri har de opplevd noe lignende. Aldri har de kantret. Gullmuligheten glapp. De droppet B-finalen. Are Strandli skadet seg i ryggen i velten. Men torsdag kveld var de klare til å snakke med mediene igjen.
Lang natt med hulking
– Det var litt uheldig timing, sa Strandli, som ble fisket opp av vannet.
Det ble en lang natt for de to roerne.
– Det er fryktelig mange år siden jeg har grått, men i går hulket jeg som et lite barn. En snodig opplevelse. Man har vært gjennom noen faser i løpet av 24 timer. Og natten var litt lang, sa Brun.
Dette var det siste Strandli gjør som roer på øverste nivå. Han hadde en drøm om å avslutte med OL-medalje. Det tror de to fortsatt at de kunne vært i stand til, hadde bare båten holdt seg på kjølen.
Ingen revansj
Strandli holder seg for øvrig til det maritime når han nå legger bort årene. Han skal begynne i ny jobb som skipsmeglertrainee. Den triste sortien har ikke endret hans planer.
– Nei, den beslutningen er fattet og endelig.
Kristoffer Brun skal også forsøke å få litt mer orden på sitt sivile liv. Utover høsten fortsetter han med sine arkitektstudier. Men han har ikke gitt opp robåten. Men hvordan han satser fremover, er fortsatt usikkert.
Døgnet etterpå har de brukt på ta seg inn og reflektere over det de har opplevd sammen som roere i samme båt i snart 15 år. Og all støtten de har fått fra miljøet, kjente og ukjente har hjulpet på humøret.