Akkurat nå foregår en TV-revolusjon.

Den har pågått en stund, og ingenting tyder på at endringene vil skje i saktere tempo fremover. Utviklingen får stor betydning for måten vi ser sport på.

Mange fikk føle dette på kroppen fredag. Kvelden før kunngjorde Discovery endringer i TV-programmet.

Karsten Warholms OL-start (kl. 04.30 norsk tid) ble flyttet fra TVNorge til strømmetjenesten Discovery+. Det samme ble håndballherrenes kamp mot Tyskland (kl. 14.30).

Medieselskapet prioriterte «å løfte frem håndballen og friidretten» på nett-TV.

– Rett og slett bruke øvelsene som en anledning til å gjøre enda flere kjent med alt innholdet og valgfriheten plattformen gir, sa operativ leder i Discovery Norge, Espen Skoland.

Drømmen om NRK

Beslutningen utløste sterke reaksjoner på Twitter. Discovery-ansatte som røkter kanalens kontoer i sosiale medier, fikk en hektisk arbeidsdag.

Blant dem som reagerte, er det trolig mange som drømmer om en retur til da alt ble sendt på NRK. Den tiden er nok over.

Reaksjonene er likevel til å forstå. For det første er det en del, særlig eldre, som sliter med å koble seg på en ny strømmetjeneste. For det andre kom flyttingen på kort varsel. Det gjorde det enda vanskeligere.

Spørsmålet var om en del av befolkningen i praksis mistet tilgang til idrettsøyeblikkene.

Samtidig var det også en god dag for Discovery. De fikk inn mange nye abonnenter.

Bestemmes ikke i Norge

Discovery er et amerikansk medieselskap. Den norske delen av det står ikke fritt til å styre programmet som de selv ønsker.

Aftenposten vet at det var ledelsen utenfor Norge som bestemte at øvelsene skulle flyttes bort fra lineær TV. Begrunnelsen var å nå målene for digitale abonnenter.

Den målsettingen er naturlig og langt fra unik for Discovery. Også andre TV-kanaler er opptatt av dette. Betalende abonnenter er den viktigste delen av Aftenpostens forretningsmodell.

De største idrettsbegivenhetene skiller seg imidlertid fra hverdagen. De skal være tilgjengelig for alle.

Hva sier loven?

Noen har stilt spørsmål ved om selskapet brøt norsk lov.

Loven sier at selskaper som har skaffet enerett til å vise «begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning», må sørge for at «en betydelig del av seerne» ikke mister tilgangen til å følge disse gratis.

Gratis i denne sammenhengen vil si at kostnadene ikke går ut over hva en grunnpakke koster.

I forskriften defineres «en betydelig del» som 90 prosent av befolkningen. OL er på listen over begivenhetene som har «vesentlig samfunnsmessig betydning».

Discoverys valg kan nærme seg en gråsone, men er nok ikke brudd på loven.

Mestrer ikke internett

Det avgjørende her er at tilbudet på strømmetjenesten er gratis under OL. Målet er naturligvis at mange av dem som lokkes inn nå, blir værende når prøveperioden utløper.

Det kreves imidlertid at man oppretter et abonnement. Man må også huske å avregistrere seg tidsnok. Hvis ikke blir man automatisk betalende abonnent.

Da blir spørsmålet om intensjonen bak loven risikeres ved at mange i realiteten stenges ute.

For noen vil det være slik. Samtidig viste en undersøkelse fra i år at 92 prosent av befolkningen bruker internett daglig. Her kom det frem at 600.000 nordmenn risikerer å falle fra digitalt, de fleste av dem er eldre.

To hensyn kolliderer

For medieselskapene handler alle disse prioriteringene om en dragkamp.

På den ene siden er det hensynet til de eldre, som er kjerneseerne av sport. På den annen side er det behovet for å tiltrekke seg yngre seere.

Det er lett å forstå bekymringen for et alderssnitt blant seerne som bare øker. En slik utvikling lover ikke godt for fremtiden.

Men man bør være forsiktig med å overkjøre de mest trofaste seerne.

Hvis sport oppleves mindre tilgjengelig for folk, kan interessen svekkes. Det er ingen automatikk i at den da vil blomstre igjen.

Da flere av verdens største fotballklubber i april lanserte planen om en ny superliga, kom det flere begrunnelser. En av de viktigste var at de måtte nå nye seergrupper, særlig blant yngre.

De tenkte så mye på denne potensielle gruppen at de helt glemte å ta hensyn til alle dem som allerede elsker sporten. Det var den store feilberegningen i prosjektet som raskt ble torpedert.

Tiktok-trusselen

NRK er ikke alene om å slite i budrundene mot rike internasjonale TV-selskaper. I England måtte BBC bytte bort deler av rettighetene for Tokyo-lekene for i det hele tatt å kunne vise noe av de to neste OL.

Men dette er bare første steg av utviklingen. Neste steg er at de internasjonale TV-gigantene merker trusselen fra nye plattformer.

Dazn kan beskrives som et Netflix for sport. Fra kommende sesong har de rettighetene til å vise fotballens Champions League i Tyskland. Amazon blir en stadig mer synlig aktør på rettighetsmarkedet.

Nå spekuleres det på om rettighetshavere kan få konkurranse av umiddelbare kortsnutter i sosiale medier som Tiktok.

Man kan godt mislike det. Men revolusjonen er bare så vidt i gang.