Du er etterlyst, mange telefonoppringninger, pluss flere sporingsoppdrag lykkes ikke. Det florerte i kommentarer der det er mulig, når undertegnede ikke stilte på kamp 16 mai.

Det er bare å krype innom alle korsene og meddele at alderen tydeligvis tynger mer enn jeg ønsker å innrømme. På hjemmebane fikk jeg kred etter ørten timer med effektiv hagejobbing, før den store dagen. Det var da noe. Nei, jeg glemte meg ikke ut der nede i molden, og var rimelig klar over 2 timer for seint, viste det seg.

Smokk i dusjen, mobilen ble hentet fra ladestasjonen og jeg heiv meg i bilen kl. 1630. Hadde jo meget god tid. Ja, helt til mobilen koblet opp og de tapte anropene og meldingene sto i kø for å komme inn i peanøtthjernen.

Herregud, begynte kampen 1600 tenkte jeg mens jeg vrenger bilen ut på motorveien. Ringer sjefen Stig og han svarer kort. Meget kort: «Har ikke tid, er på chatten».

Møtte ikke opp

Vel framme på parkeringsplassen ved stadion sjekker jeg heldigvis skriveriene på nett. Viking – Tromsø 0-1 og kun 10 minutter igjen. Stafettpinnen kunne ikke overtas ved pause.

Det var bare å vende snuten slukøret hjemover i skam. Jeg smøyg meg ned i «mancaven» og gikk gjennom chatten ord for ord. Den ugne følelsen jeg hadde inni meg, på grunn av manglende tilstedeværelse, ble forsterket.

Sportslederen loste engasjerte bidragsytere trygt igjennom seansen der frustrasjonene økte i takt med tiden. Det var tydelig at det ikke bare var undertegnede som ikke hadde møtt opp.

Jeg leste også, mellom linjene, at min til stadige positivitet kunne irritere fettet av noen. At jeg var savnet samt at jeg bare kunne fortsette å holde meg vekke. Noen liker mora, noen datteren og noen begge.

Skorter på mye

Noen ser etter lyspunkter men andre svartmaler disse. Det er slik vi er. Lenge leve våre ulikheter. Viking vil aldri være bedre en siste kamp spilt.

Akkurat nå skorter det svært mye på generell samhandling. Det er ikke bare å hente hjem en Zlatko Tripic til julaftenfølelse igjen kamp etter kamp.

Det er ikke bare, bare å drille inn en systemendring over natten. Spesielt når det til nå ikke har vært vellykket. Rett skal være rett dog. Viking spilte tilnærmet 4-3-3 mot Tromsø uten at det hjalp nevneverdig.

Det er ikke enkelt å plukke ut rett lag samt å endre kampbildet underveis. Det er en balanse å være trygge bakover samtidig med at det produseres målsjanser i andre enden. Akkurat nå svikter det over hele linjen.

Det er for enkelt å score på våre gutter og det produseres altfor lite offensivt. Det er for mange spillere som ikke er i nærheten av å prestere slik de kan. Det er vel kun Veton Berisha, Joe Bell samt Henrik Heggheim som er oppe og nikker.

Til og med disse tre har mye å gå på.

Utsatt posisjon

Det at Viking hadde en særdeles dårlig start i 2020 kan ikke bortforklare dagens tilstand. Tror jeg det kan snus? Ja, selvfølgelig for hvis ikke rykker Viking ned. Det er bare å konstatere at Bjarte Lunde Aarsheim og Morten Jensen har en formidabel jobb foran seg.

Dere har nå havnet i den utsatte posisjonen jeg inderlig håpet dere skulle slippe. Den som gjør at oppgaven gitt nok føles presset og tung.

Kanskje er det nå riktig å endre fokuset slik at poeng blir tatt framover? Legge vekk litt den der å holde ballen vel mye i laget på egen banehalvdel? Det kan fort bli for kort tid å øve seg på etter min klare oppfatning.

De neste kampene kan derfor de spede forsøkene på finspill og ballbesittelse endres til duellkraft og kynisme. Det første fungerer jo ikke nå. Det er fremdeles slik at de tøffeste guttene som oftest seirer til slutt.

Laget med den mest fandenivoldsk innstilling på banen seirer som regel. La oss begynne der. Det enkle er svært ofte det aller beste.

Ha en riktig god treningsperiode. Det behøves. Og dere vet selvfølgelig at LSK borte på mandag blir alt annet enn en enkel oppgave. Uret er stilt til samtlige kamper ut året.

Til glede og forargelse.