BISLETT (Aftenposten):
– Det er stort. Det er selvfølgelig et øyeblikk jeg har tenkt mye på. Det kunne ikke ha blitt bedre enn å ta den her på hjemmebane.
Det sa verdensrekordinnehaver Karsten Warholm til Aftenposten etter torsdagens jubelkveld.
Under Bislett Games brukte han 46,70 sekunder på å løpe 400 meter hekk. Dermed slettet han verdensrekorden til Kevin Young. Den har stått siden OL i Barcelona i 1992. Etter løpet på Bislett sa Warholm at han har vært «drit lei» av å høre om den.
Før start var han i sin egen boble. «Karsten, Karsten, Karsten!». Navnet hans runget taktfast ut over Bislett da han kom gående til start. Jubelen beveget seg rundt svingen i takt med at han passerte hekker under oppvarmingen. Hovedpersonen enset det ikke.
Ikke før han sto like ved startblokken og speakeren ropte opp navnet hans. Da var energien synlig for alle. Warholm-brølet viste at han var klar for det som skulle skje. Fra startskuddet gikk til han kom i mål, gikk det altså 46,7 sekunder. Aldri har noen løpt distansen fortere.
Men hva tenkte Warholm underveis i løpet? Hva gikk gjennom hodet på Leif Olav Alnes? Hva tenkte mamma Kristine Haddal?
Forsøker å tenke minst mulig
– De beste løpene er de der du ikke tenker så mye, sa Warholm.
– Det jeg fikk til i dag, som var en veldig avgjørende faktor, var å gjøre den jobben som kreves. Vi trener på et veldig høyt nivå, jeg vet at jeg er i god form og jeg vet hva som skal til, fortsatte han.
Han sto barbeint i intervjusonen på Bislett. De fleste av de 5000 tilskuerne hadde for lengst gått hjem. Dersom alt snakket om når han skulle ta verdensrekorden har plaget ham, har han skjult det godt.
– Det er veldig viktig ikke å la alle de andre tingene folk snakker om komme i veien for det overordnede målet. Det var veldig stort for meg å kunne komme i mål og gjøre det jeg gjorde i dag.
– Utrolig godt driv
Mamma Kristine Haddal sto like ved målstreken.
– Det blir nesten litt uvirkelig, sa hun.
– Jeg kunne håpe på at dette skulle skje, men at det faktisk skjedde, er noe annet. Alt skal klaffe for å løpe på en så ekstremt god tid.
Fra sin plass på tribunen hadde hun utsikt ned hele langsiden. Den beryktede langsiden. Det er den delen av løpet Warholm har jobbet mest med å forbedre, slik at han klarer å stå hele distansen.
– Jeg så ham da han kom ut av svingen. Da tenkte jeg at «Dette blir i hvert fall en veldig, veldig god tid», men jeg sitter ikke og tenker på at dette blir verdensrekord. Jeg ser at han er i et utrolig godt driv og at det blir en god tid. Så vet vi hvordan det gikk, fortalte hun.
– Jeg tror faktisk jeg trenger litt tid på å fordøye det. Det er klart at det er stort. Vi snakker verdensrekord. Det må synke litt inn her.
Så det gjennom en kameralinse
Trener Leif Olav Alnes trengte også tid til å la det synke inn.
– Jeg føler meg ekstremt privilegert. Det har vært en helt fantastisk reise. Jeg håper den fortsetter, sa treneren.
Han så rekordløpet slik han pleier å se elevens løp.
– Jeg så det gjennom kameralinsen. Jeg filmer alltid for å ha en sammenhengende film jeg kan analysere, forklarer Alnes, som sier at han fort får en følelse av «om dette flyter eller ikke» underveis.
Han så ikke umiddelbart at det ble ny verdensrekord.
– Du hører brølet, men jeg så ikke tiden. Jeg visste at det var fort og jeg visste at han kom til å løpe rundt det, men marginene er så små. Det er umulig å si på forhånd, men jeg visste at dette kunne skje.