Men for Norges angrepsgeni og EM-toppscorer var oppreisningen et faktum. På de 1099 dagene fra finaletapet i VM for Frankrike i desember 2017 til søndagens finaleseier til har hun erfart mer enn de fleste håndballspillere.

Ingen mesterskap. Men nye kneskader, fire operasjoner og en konflikt med håndballforbundet i kjølvannet av bildesaken som gjorde at hun i januar 2018 truet med å gi seg på landslaget. Pluss morens kreftsykdom, som førte til at hun flyttet hjem til Norge for å spille for Vipers denne sesongen.

– Hun har den vinnerskallen som er så populær å trekke frem. Jeg synes egentlig det begrepet brukes om altfor mange. Hun er virkelig det. Hun har et enormt fokus. Det er helt hinsides. Det er mange håndballspillere som har vært skadet, men jeg tror ikke det er noen som er i nærheten av den utholdenheten hun har utvist, sier tidligere landslagsspiller Randi Gustad til VG.

Skadene holdt Mørk borte både i 2018 og 2019. Sommerens OL ble ingenting av. I Danmark har 29-åringen fra Oslo vært tilbake for fullt.

– Det var sterkt å se i dag. Man vet hva hun har vært gjennom, og det er sykt imponerende. Man vet hvilken arbeidsinnsats som kreves for å komme tilbake og opp på det nivået, sier Gustad – og fortsetter:

– Det er umulig å sammenligne idrettsgrener, men innenfor håndballen er hun helt, helt enestående. Og innenfor det meste av lagidrett, tror jeg.

Det gikk riktignok opp og ned for Nora Mørk under finaledramaet mot Frankrike. Men det spørs om det hadde blitt norsk gull uten overraskelseskanonen målt til 90 kilometer i timen som ga 19–19. Eller måten hun smøg seg gjennom forsvaret på og vridde inn 21–20 på pasning fra lagkaptein Stine Bredal Oftedal.

– Jeg blir veldig rørt, jeg også. Hun fortsetter å imponere gang på gang og har noe helt spesielt mentalt. Måten hun kommer inn på og stoler på seg selv og bidrar. Hun er «one of a kind», fastslår Oftedal overfor VG.

– Hun er der når det gjelder. Det sier veldig mye om en stor spiller, mener Gustad.

Med scoringsdobbelen fra Mørk mot slutten hadde det ingenting å si at hun bommet på straffe i siste sekund. Gullet var norsk.

– Jeg var aldri nervøs for å tape kampen, fastslår Nora Mørk overfor VG etterpå.

I det umiddelbare tv-intervjuet med Viaplay-profilen Ole Erevik etterpå lot Norges toppscorer lot ordene, følelsene og tårene flomme etter sitt femte mesterskapsgull.

– Det føles ikke ekte. Jeg er sykt stolt og har bare lyst til å takke alle som har hjulpet meg på veien. Det er helt uvirkelig, utbrøt Nora Mørk på direkten.

Hun brølte etter sluttsignalet. Gråt. Fikk trøst av Camilla Herrem, en lang klem fra lagkaptein Stine Bredal Oftedal og fortsatte i de råsterke armene til Veronica Kristiansen.

Så kom resten av laget, før en lykkelig Mørk kunne hente gullballen som EMs toppscorer. Akkurat som i samme mesterskap for fire år siden.

– Det er veldig følsomt. Det har vært en tøff og bratt vei for min del på vei tilbake. Jeg har måttet grave dypere enn jeg trodde var mulig og det at jeg kan spille håndball og en EM-finale betyr veldig mye for meg. Dette er et scenario jeg har tenkt på de siste tre årene; å ta tilbake tronen, sier Nora Mørk til mediene etterpå.

– For ett år siden hadde jeg fortsatt sting i kneet, lå på sofaen og så kampene i Japan. Nå står jeg her og har vunnet EM-gull. Jeg hadde et lite håp hele tiden og visste det var mulig å komme tilbake. Det er helt uvirkelig. Det har kostet mye, men det er veldig verdt det. Jeg sette enormt pris på at Thorir og landslaget har tatt vare på meg i skadeperioden, fortsetter hun – og påpeker at hun har scoret mer for Norge i EM enn for klubblaget i Kristiansand på hele høsten.

– Det er utrolig deilig å få den tilliten. Mange tvilte på formen, sier Nora Mørk.