– Det nærliggende er å si at det står dårlig til med ytringsfriheten, men det er ikke gitt – for den type advarsler får jeg også på mitt fakultet. Det trenger ikke være et tegn på at det står dårlig til, men det er fristende å si at det er sånn, sier Anine Kierulf, førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo og spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter – med blant annet ytringsfrihet som spesialfelt.
Kierulf sitter også i Fritt Ord-styret, som mandag ga Klaveness sin honnør for talen i Qatar, og ledet det såkalte «Kierulf-utvalget» som forrige uke presenterte sin rapport om ytringsfrihet i norsk akademia.
Klaveness fortalte tirsdag til VG at hun fikk konkrete advarsler og bekymringer om tre forhold tilknyttet sin tale; mot å kritisere Qatar i Qatar; at hun ville slå inn åpne dører og at det ville se «rart» ut; og ikke minst med hensyn til hennes egen karriere og Norges innflytelse i tiden etter talen.
Kommunikasjonsdirektør Sindre Stranden Tollefsen i Amnesty Norge mener Klaveness’ beretning forteller om et råttent miljø bak scenen.
– Det fremstår for meg som ren utpressing. Jeg har ikke sans for det i det hele tatt, det virker som de later som de stiller seg på hennes side. Det er heller et uttrykk for gammeldagse holdninger, sier han.
– Du kan se på hvor mye oppsikt talen har vekket og det sier noe om ytringsklimaet. Talen er direkte, men det er relativt åpenbare ting som blir tatt opp, og da virker det ikke som det står så bra til om reaksjonene har vært så store, illustrerer Kierulf.
Spesielt ett punkt er illustrerende for situasjonen Klaveness handlet i, mener Kierulf. Klaveness forklarer at deler av innholdet i en av bekymringene gikk på «en risiko for at noen vil arbeide for å svekke Norges og min troverdighet».
– Hvis det stemmer, er det ganske nedslående på vegne av miljøet. Det er en illegitim måte å opptre på, å sanksjonere ytringer. Hvis det ikke stemmer, fremstår det som noe vedkommende gjør for å skremme noen til taushet, en form for trussel, sier Kierulf.
Amnesty har i sine rapporter pekt på at det var en positiv utvikling rundt fremmedarbeiderne og menneskerettighetene i Qatar, men at de siste rapportene viser at pendelen har snudd. Han mener beskjedene Klaveness forteller om, vitner om at heller ikke den kulturen er blitt bedre siden tildelingen av VM i 2010.
– Det som kommer klart frem er det samlede presset mot Klaveness - som tør å si det mange burde ha sagt for mange år siden. At hun skal bli møtt med en vegg av konstruerte argumenter viser at kulturen ikke har kommet videre i positiv retning, sier Sindre Stranden Tollefsen i Amnesty Norge.