46-åringen er i teamet til Thorir Hergeirsson og har en litt annen fremtoning på benken enn ham. Larsen er rolig. I time out er hun ofte litt i bakgrunnen, lyttende og observerende.
Vestfoldingen hever ikke stemmen i utide, men de rådene hun gir, er det mye erfaring bak. Og hun er på ingen måte redd for å si fra.
De siste årene har Håndballforbundet bevisst økt andelen kvinner som hentes inn til landslag. Den siste var Gro Hammerseng-Edin.
Ved siden av at Mia Hermansson Högdahl er rådgiver for dagens trenere, er det pr. i dag åtte kvinner som er trenere på landslag. Det er rekord. De siste ti årene har det vært maksimalt fem. Og det har heller aldri vært to landslag som kun ledes av kvinner.
Hva er forklaringen?
Tonje Larsens oppfatning er at det er én kvinne som har fått betydning for at kvinner tar trenerjobber i håndball: Marit Breivik.
Trønderens rolle, først som klubbtrener og senere landslagstrener, har hatt innvirkning, men det er ikke nok.
Larsen mener dette kan hjelpe på å øke kvinneandelen ytterligere:
Ha gode rollemodeller.
Forbundet må aktivt satse på kvinner.
Kvinner må ta de kursene som tilbys.
Viktig å gå gradene. Ta de mulighetene som byr seg.
Ikke tenk at man skal være utlært fra start.
Søk et nettverk med andre kvinner.
For Larsen kom trenertanken sakte, men sikkert etter at hun la opp.
– Jeg var trener på lavere nivå før jeg ledet et lag i eliteserien. Det gir en litt annen erfaring enn det å ha vært spiller.
– Hergeirsson og hans forgjenger Marit Breivik har vært opptatte av at det skulle være både kvinner og menn i landslagsledelsen. Kan kvinner tilføre noe som menn ikke kan?
– Det viktigste er å være en god trener. Jeg håper ikke jeg har fått jobben fordi jeg er kvinne. Den fordelen jeg har, er at jeg har vært med på landslaget i mange år og vet hva det handler om. Når det gjelder hva den enkelte kan tilføre, er nok det også personavhengig.
Bakgrunnen
Ifølge håndballpresident Kåre Geir Lio skyldes den bevisste linjen på rekruttering av kvinner i treneryrket at håndballen har flere kvinner enn menn som spillere, og dermed også flere lag på jente/kvinnesiden som trenger trenere.
– Vi bør være en foregangsorganisasjon på det området, sier han.
Lio, som er til stede i Tokyo, sier at forbundet hele tiden tenker begge kjønn også på andre områder som i styrer, komiteer og utvalg.
Han har et råd til forbund som sliter med å engasjere kvinner:
– Kvinner er litt mindre pågående enn menn, så vi må være litt mer oppmerksomme og legge til rette for at de skal bli med.
Skulle gjerne vært enda bedre
Forbundets Jeanette Nilsen leder avdelingen som har ansvar for utvikling av faget håndball på alle nivåer fra barn til topphåndballen.
Hun har også vært landslagsspiller, klubbtrener og landslagstrener for yngre lag.
– Forbundet er fornøyd med kvinnesatsingen, men synes du det er vellykket når det nesten ikke er kvinner som trenere i eliteserien?
– Nei, jeg synes ikke at forbundet lykkes fullt ut. Det går på at vi kunne ønsket flere kvinner som trenere på herresiden, i topphåndballen og på herresiden i regionlag og utviklingsmiljøer.
Veteranen ser at det ofte er slik at kvinner trener kvinnelag, mens menn trener begge kjønn.
Hennes forklaring er at det fortsatt er for få kvinner og dermed mangel på forbilder. Dessuten sier menn lettere ja.
– I stillingsannonser med ti punkter tenker kvinner at jobben ikke passer for dem hvis de «bare» tikker inn på ni av dem. De skal være sikre på at alt beherskes. Menn tenker at «det vi mangler må det gå an å lære».
Nilsen mener at menn og kvinner har mye å lære av hverandre.
– Jeg tror at kvinner inn i team vil berike de teamene på en god måte.