Norge-Nederland 1–1: Ullevaal stadion har ligget i pandemidvale. Nå ble nasjonalarenaen røsket ut av søvnen. Alt som skulle til, var noen sekunders storhet.
Erling Braut Haaland var omringet av svartkledde motstandere mens han ventet på at ballen dalte ned mot bakken, men han stresset ikke. Han tok kontrollert imot med venstre vrist, brukte innsiden på samme fot til å føre med seg ballen mens han snudde seg 180 grader, før han rakk ett siste touch idet stopperkjempen Virgil van Dijk kom skliende inn.
Verdens kanskje beste forsvarsspiller var for sent ute. Da ballen rullet over målstreken, var Haaland allerede på vei mot sidelinjen. Først førte han en inviterende hånd bak øret. Så serverte han et dyrisk hopp høyt opp i luften.
Mens Haaland hoppet opp fra Ullevaal-gresset, hoppet 7000 tilskuere opp fra setene på tribunen.
Der og da var det som om en blanding av skepsis og forsiktig håp farget av 21 års mesterskapstørke ble forvandlet til sterk tro. En av fotballens stormakter var rystet.
Nederland slo tilbake, 1–1 betyr en fortsatt kronglete vei til VM for Norge, men kvelden ga viktige svar.
Det var noe å bygge videre på for Ståle Solbakken.
Spørsmålene kom
De viktigste svarene handler om én mann: Erling Braut Haaland.
Tålmodighet er sjelden i fotballverdenen. Derfor skulle det ikke mange landskamper til uten Haaland-mål før spørsmålene begynte å komme.
Da VM-kvaliken startet i mars, fikk han det ikke helt til å stemme. Med litt mer marginer kunne han riktignok ha scoret, men spørsmålene kom.
Haaland er allerede en av verdens beste spisser. For klubblaget Borussia Dortmund har han gjort scoring av mål så rutinepreget at det knapt gir hevede øyenbryn lenger.
En 21 år gammel nordmann herjer på fotballens største scener, og omverdenens reaksjoner gir inntrykk av at det bare er slik det skal være.
Akkurat det illustrerer Haalands storhet. Samtidig viser det hvor høye krav han forventes å innfri.
De ble innfridd mot Nederland. Haaland scoret et mål få andre i verden ville gjort etter ham, og han kunne hatt to til. I 2. omgang var han bare et stolpeskudd unna.
Mens han fylte Nederland med frykt, fylte han Norge med håp.
Den store stjernen
Haaland er dette landslagets klart største stjerne. Da spanske kamerateam samlet seg rundt en norsk landslagstrening i Marbella i mars, var det ham de var der for. Da spillernavnene ble ropt opp før kampen mot Nederland onsdag kveld, var det Haalands navn som fikk tilskuerne til å ta av.
Når et lag har en så tydelig stjerne, kan det gi noen utfordringer. Spilleren kan bli altoppslukende. Frykten er at det skal gå utover laget. Men først og fremst er det en gave.
Den må Norge ta vare på.
Slik Zlatan Ibrahimovic tillot Sverige å drømme om ikke bare deltagelse, men til og med medaljer i mesterskap, kan Haaland gjøre det for Norge.
Solbakken har varslet at Haaland må tilpasse seg. I Borussia Dortmund spiller han for et lag som dominerer de fleste kampene. Det gjør ikke Norge.
Der han for klubblaget kan konsentrere seg mer om å avslutte angrep, må han for landslaget ta større ansvar også i andre deler av spillet.
Det har egentlig ikke vært noen grunn til å tvile på at den viljen er der. Det ser ut som Haaland virkelig vil oppnå noe stort med denne gjengen.
Onsdag kveld flyttet han tvilen enda mer til side.
Er blitt latterliggjort
På 90-tallet var herrelandslaget i fotball en nasjonal stolthet. Senere er det ofte blitt utskjelt og latterliggjort.
Det har vært noen lyspunkter. Vi husker for eksempel seieren over Kroatia her på Ullevaal i 2015, den gang prosjektet til Per-Mathias Høgmo fikk vind i seilene for en liten periode.
Men hovedfortellingen har handlet om alt som kunne vært, men aldri ble.
Nå gjør Solbakken det han kan for å gjøre nesten-landslaget til et mesterskapslag.
Startet i motbakke
Da Haaland sendte Norge i ledelsen, hadde treneren knapt tid til å feire. Han løp ned langs sidelinjen i retning den jublende spillergruppen. Der fikk Martin Ødegaard og Mohamed Elyounoussi tydelige instrukser.
Er det én egenskap man forventet at Solbakken ville bringe dette laget, er det nettopp tydelighet.
Solbakken startet jobben i motbakke. Til tider har han nok følt seg mer som utenriksminister enn landslagssjef. Som han svarte tidligere denne uken da han ble spurt om å felle en foreløpig dom over egen prestasjon:
– Jeg har vært sinnssykt bra på korona, tett på perfekt på Qatar, og så er det lettere å svare på det etter Nederland-kampen.
Nå er det også lettere å svare på om dette landslaget kan nå langt. En viktig grunn til det er Erling Braut Haaland.
Haaland tente Ullevaal-publikummet. Så misset han avgjørende sjanse.