– Det er vemodig. Det hadde vært vemodig om jeg hadde tatt medalje også, men det er litt kjipere når man ikke lykkes. Det er ikke så mange ting her i livet jeg har mislyktes med. Dette svir litt ekstra, sier Olaf Tufte på VGs spørsmål etter 9. plass av bare 10 båter i OL.

Tårene kom etter OL-gullene i Athen og Beijing, de kom etter fiaskoen i London-OL, de kom da han i fjor høst sa ja til et siste OL på overtid, og de kom etter hans siste 2000 meter internasjonalt.

– Det var masse følelser. Siste turen med gutta, det siste olympiske løpet ..., sier Tufte og fortsetter:

– Den siste turen med tre karer som man har blitt jævlig glad i. Jeg vet at de har hatet meg underveis, men jeg vet at de er glad i meg også.

– Er det de siste tårene også, spør Aftenposten?

– Det er mye følelser. Sånn er det når det betyr noe. Jeg vil takke gutta for tre kule år som har vært lærerike for meg også.

EMOSJONELL: Olaf Tufte kjempet mot tårene i intervjusonen etter den skuffende OL-avslutningen. Under intervjuet kunne man se tårene trille nedover veteranens ansikt. Foto: Bjørn Steinar Delebekk

Olaf Tufte benekter at han vil ha noen rolle rundt den videre karrieren til Erik Solbakken, Oscar Helvig og Martin Helseth.

– Jeg kommer til å sitte på skurtreskeren og sørge for at de har brød på bordet, svarer bonden fra Nykirke ved Horten.

Landslagssjef Johan Flodins kontrakt går ut etter OL. Firerbåtens trener, Kjetil Undseth, gjør det klart overfor VG at han ikke blir erstatteren. Heller ikke Tufte har noen ambisjoner i den retning.

– Det er overhodet ikke aktuelt. Hverken om du spør meg eller utøverne, svarer han.

Veteranen er tydelig preget etter det som ikke ble noen optimal avslutning på en innholdsrik karriere. I stedet for å kjempe om medaljer, ble det en kamp om 7. plass i B-finalen for veteran Tufte og de tre OL-debutantene.

Der ble den norske båten nummer tre, som tilsvarer 9. plass sammenlagt. Dermed avslutter Tufte karrieren med å tangere sitt dårligste OL-resultat: 9. plass i London-OL i 2012, da i singlesculler.

I etterkant var Tufte tydelig preget. Han ble sittende i båten og hang med hendene over hodet.

Tårene triller idet han takker familien, som han sier han er stolt over for at de har stått støtt ved hans side gjennom alle opp- og nedturer. Fredag skal han fly hjem. VG spør om det ikke hadde vært riktig at Tufte nå bærer flagget på avslutningsseremonien i sist siste OL.

– Nei. Jeg har flagg hjemme på gården. Jeg kan reise det, svarer han kontant.

Han ble nummer 8 på Lake Lanier 25 år siden, da han debuterte i sitt første OL. Siden har det blitt OL-gull, to VM-gull og til sammen 11 medaljer i internasjonale medaljer for nestoren i den norske Tokyo-troppen. Som eneste nordmann har han deltatt i syv OL.

Foto: Bjørn Steinar Delebekk

Olaf Tufte bebuder at han skal ro NM for klubben sin, Horten roklubb. Det blir med bare en åre. Akkurat som i OL-debuten i Atlanta-OL for 25 år siden.

– Jeg skal ro «firer uten» (styrmann) for klubben. Den båten jeg startet min karriere i. Med Ole Kristian, Vidar og Geir med Bjørn Inge som trener, forteller Olaf Tufte.

Den olympiske ringen er sluttet.