På en digital pressekonferanse skulle landslagslege Morten Boesen, landslagssjef Kasper Hjulmand og forbundsdirektør Peter Møller oppdatere fotballverden på Christian Eriksens situasjon.

Det hadde gått nesten 20 timer siden hjertet til Christian Eriksen stoppet, siden øyeblikket fotball ble en kamp på liv og død.

Livet vant og på formiddagen hadde Christian Eriksen rukket å smile til lagkameratene fra en videolink. Trener Kasper Hjulmand forteller med sprukken stemme at Eriksen var mest opptatt av hvordan det går med dem. Han husket jo ingenting.

– Typisk Christian å tenke på andre, sa han med blanke øyne.

Problemet for Danmark fremover i turneringen kan bli at lagkameratene husker, bedre enn alle andre, de sto bare en meter unna da lege Morten Boesen fikk i gang et hjerte som hadde stoppet.

TRE KLOKE MENN: Lege Morten Boesen, landslagssjef Kasper Hjulmand og forbundsdirektør Peter Møller før pressekonferansen. Foto: Thomas Sjoerup / RITZAU SCANPIX

Lavmælt, med tårefylte øyne, bekreftet legen det brutale, på engelsk: «He was gone».

– Hvor nær vi var ved å miste ham? Jeg vet ikke, sier Boesen så stille at man knapt hører ordene.

Det kan ha stått om sekunder da legen og medhjelperne, blant dem hans bror Anders, stadionlege i Parken, reddet Christian Eriksen, nærmest foran hele verdens øyne. Boesen takket spillerne som sørget for optimale arbeidsforhold ved å «danne en ring» rundt dem, men først og fremst er det han som bør takkes. UEFA kan gi ham EMs hederspris.

To stoler bortenfor ham satt Kasper Hjulmand, han som gikk inn i EM som trener for en outsider, en nasjon som kunne gå hele veien. Nå er det mulig Hjulmands turnering er over allerede etter tre kamper, men det spiller i grunn mindre rolle: Han kan gjerne bli kåret til EMs beste trener likevel.

For en verdighet han viser frem. Med varme og dirrende underleppe beskrev Hjulmand hvor godt det var å se Christian Eriksens smil igjen og at han ikke kan være stolt nok av spillerne sine – at de er «et monument på alt det beste med Danmark».

Samholdet i det danske laget, under og etter fotballhistoriens mest dramatiske mesterskapshendelse, gjør dem på mange måter til EM-vinnere uansett hvordan dette ender.

Det mest ruvende monumentet heter Simon Kjær og er kaptein, han rakk alt, styrte frem og sørge for frie luftveier for sin venn, trøste Eriksens samboer (sammen med keeper Schmeichel), holde samlende taler i garderoben, men til slutt ble det for mye for Kjær også, han orket ikke å fullføre kampen.

TO AV TRE STORE: Simon Kjær og Kasper Schmeichel er to av de tre bærebjelkene i det danske laget. Den tredje er på sykehuset. Foto: JONATHAN NACKSTRAND / POOL

Spørsmålet er hvordan Danmark skal orke å fullføre turneringen? Hvordan skal de komme seg videre herfra?

De har fått psykologhjelp, nå er planen å prøve å normalisere hverdagen fra og med mandag. Allerede torsdag venter mektige Belgia, nummer én på FIFA-rankingen. Før EM hadde danskene bare tapt to av de 47 siste kampene, begge mot Belgia. Nå skal Danmark ikke bare møte med belgierne uten sin største stjerne, de skal også møte dem med et uvirkelig drama fra samme bane i bakhodet.

«Det høres kanskje barskt ut, men livet må gå videre», bemerket Peter Møller, direktøren i Dansk Boldspil-Union og VM-spiller i 1998. Han trakk historien tilbake til EM i 1984, da den store stjernen Allan Simonsen brakk beinet i den første kampen.

Møller poengterte med en gang at dette selvfølgelig var og er mye mer alvorlig, men pekte likevel på at spillerne samlet seg etterpå den gangen og, med et lite smil, nevnte han at Belgia ble slått i den avgjørende gruppespillkampen. Møller tror den spesielle kraften fra 25.000 i Parken kan føre til en gjentagelse.

Og undervurder heller ikke kraften i dette danske laget. Åge Hareide snakket om det mange ganger, hvilke fantastiske mennesker han ledet. Da var det litt vanskelig å vite om det var noe mer enn ord.

Nå vet vi at det er handling.