OL-ringene har funnet sin plass i Japan. Dette er fra Yokohama baseballstadion, der en av arbeiderne poserer for et bilde. Foto: Charlie Riedel, AP/NTB

I løpet av to år ble det samlet inn 79.000 tonn med elektronisk utstyr fra hele Japan. Alt dette ble igjen omgjort til 32 kg gull, 3500 kg sølv og 2200 kg bronse.

– Vekten av en medalje rundt halsen er alltid en god vekt, sier den dobbelte olympiske mesteren Ashton Eaton. Amerikaneren vant tikamp både i London og Rio, men har nå lagt opp.

– Når en utøver vinner en medalje i Tokyo, vil ikke vekten av den komme fra gull, sølv eller bronse, men fra en hel nasjon.

Eaton (33) legger til at han alltid har vært fan av mennesker som gjør ting annerledes, for de bidrar til å få verden fremover.

Grønt er tingen

Japanerne tenkte annerledes. Arrangørlandet bestemte seg tidlig for å skape de mest bærekraftige lekene i historien. Olympiske uniformer er laget av resirkulerte plastflasker, samlet inn av Coca-Cola, og sjampoflasker som kommer fra innbyggerne.

Yuki Arata, som er direktør for bærekraft i lekene, opplyser at resirkulert tømmer er benyttet i benkene. Arata håper at lekene i Tokyo vil ha rettet oppmerksomheten mot gjenbruk, og at tankegodset overføres til neste generasjon.

Og da passer det bra at de 18.000 sengene i OL-leiren er laget av papp. Det ble møtt med skepsis i starten, men de skal tåle trykket fra et menneske som veier opp til 200 kg.

IOC-sjef Thomas Bach og et flertall av IOC-medlemmene valgte å gi OL til Japan for åtte år siden. En sterk miljøprofil var en av grunnene. Foto: Shinji Kita / Kyodo News

Japanerne har bidratt

Nordmannen Terje Sande har bodd i japanske Kobe i vel 23 år. Pensjonisten, opprinnelig fra Stavanger-området, følger godt med på lekenes miljøprofil.

– Japanerne er flinke til å gjenvinne plast. 70 prosent av alle plastflasker er det vanlig å sortere til gjenvinning. Resirkulert plast er de siste 20 årene brukt til benker til jernbanestasjoner, så ideen om å bruke det til pallen der medaljeseremonien skal finne sted, kom derifra.

Allerede under søknadsprosessen hadde Japan miljø som tema.

– Befolkningen støttet opp om dette tiltaket 100 prosent. Innsamlingen av mobiltelefoner ble gjort landsdekkende for at hele befolkningen skulle få delta.

Avfall kan også gjenbrukes

Fakkelen har også en ny vri. Materialet til OL-fakkelen kommer fra aluminiumsavfall fra midlertidige hus som ble bygget i etterkant av jordskjelvet som rammet østkysten av landet i 2011. Dessuten brenner den ved hjelp av hydrogen, ikke gass som tidligere. Hydrogen slipper ikke ut CO2 når det brennes.

– Dette er virkelig teknologisk tryllekunst. Det var toppingeniører fra Toyota, verdens ledende på å produsere hydrogenbiler, som sørget for å få til dette. På grunn av den lille dysen var det ikke før noen dager foran fristen at de kom i mål, sier Sande.

Hydrogenet blir produsert i Fukushima, der hvor jordskjelvet og tsunamien, samt atomulykken, rammet ekstra hardt. Dette grønne hydrogenanlegget produserer ca. 180 kilogram i timen, nok til å fylle 35 hydrogenbiler.

Gjenoppbyggingen av Tohokuregionen skal også være et tema under OL.

Holder olympiske mål

Sande forteller at OL-medaljene følger olympisk standard. Gullmedaljen er 60 mm i diameter og av rent sølv, med 6 gram gull utenpå. Sølvmedaljen er av rent sølv.

– Det er et ganske fint artistisk design på medaljene og det er også utgitt mange mynter, samt frimerker i Japan. Bildene på frimerkene viser ulike idretter i OL og Paralympics.