LONDON: 19-åringen syntes det var så vakkert med alle de blinkende lysene under sin nattlige vandring i New York.
Den italienske unggutten visste at han burde vært i seng. Men byen som aldri sover, sov jo heller ikke.
Dette var noe helt annet enn lille Jesi hvor han vokste opp. Disse fristelsene hadde ikke hans konservative familie fortalt om.
New York, New York!
«Dette er himmelen for en gutt som meg», sa den unge fotballspilleren før han troppet inn på nattklubben Studio 54 sammen med lagkamerat Marco Tardelli.
Men i hotellresepsjonen klokken 06.00 ble ferskingen fersket av Italias illsinte landslagssjef, Enzo Bearzot.
– Si unnskyld, ellers er du ferdig på landslaget, tordnet Bearzot.
Roberto Mancini ville ikke si unnskyld. Tenåringen var for sta og stolt til det. Han ble sparket fra landslaget og fikk ikke spille VM i 1986.
Har skapt en vinnermaskin
Ett ord oppsummerer Italias EM-åpning hjemme mot Tyrkia på Stadio Olimpico: soliditet.
Det pleier en ofte å komme langt med i mesterskap, det viser historien.
Med en fin blanding av rutinert og ungt har landslagssjef Roberto Mancini skapt en vinnermaskin av Gli Azzurri.
Italia har spilt 28 landskamper på rad under Mancinis ledelse uten å tape. De vant alle sine 10 kamper i EM-kvalifiseringen. Målforskjell: 37–4.
Italia er som alltid stramme defensivt. Men Mancini har også gitt spillerne rom til å skinne offensivt. De får lov til å ha det gøy.
Mancini har bygd et enormt kollektiv med mye energi.
For 56-åringen betyr det alt å vinne med Italia. Mancini vil gjøre opp for det han tapte som italiensk landslagsspiller.
For det må sies at den karrieren var veldig komplisert.
Avslørte gulldrøm
Den nattlige byturen under treningsleir i New York i mai 1984, gjorde at Mancini aldri fikk spille mer under Enzo Bearzots ledelse.
Unggutten fikk ikke reise til Mexico-VM med den regjerende verdensmesteren.
Han fikk likevel nye muligheter senere. Blant annet scoret Mancini det aller første målet i EM 1988. Men landslagslagskarrieren ble likevel ikke det hverken han eller mange andre trodde.
Spissen fikk aldri komme på banen da Italia selv arrangerte VM i 1990.
Han gjorde et forsøk på å komme med i VM-troppen i 1994, men ble vraket.
På 10 år endte han opp med 36 kamper og kun fire mål. Det må sies å være lite for en angrepsspiller.
– Jeg har en drøm, sa Mancini i et intervju med Gazzetta dello Sport etter å ha blitt ansatt som landslagssjef i 2018.
– Som trener ønsker jeg å vinne det jeg aldri klarte som spiller: VM-gull. Jeg vil gjøre opp for det jeg tapte.
Et landslag i ruiner
Akkurat da så det ut som en tung oppgave å ta over Italias stolte landslag. For første gang på 60 år hadde de ikke kvalifisert seg for VM.
Gli Azzurri var et landslag i ruiner.
Men kanskje det var riktig tidspunkt? Italia lå nede, det var lave forventninger, Mancini kunne bygge helt på nytt.
Den nye sjefen eksperimenterte, både med spillere og formasjoner. Han hentet inn ungt og nytt, blant ga han Nicolo Zaniolo og Sandro Tonali sjansen i Italias tropp før de hadde debutert i Serie A.
Mancini brukte mye tid på å bygge lagmoral, glød og vinnervilje. Spesielt troen, omsorgen og oppmerksomheten han ga til Federico Chiesa, sønnen av tidligere Sampdoria-lagkamerat Enrico, hjalp Juventus-angriperen til å bli en av nasjonens mest spennende spillere.
– Vi har fått tilbake entusiasmen og gleden ved å spille fotball under Mancini, uttalte midtstopper Leonardo Bonucci før EM.
Mancini startet med uavgjort mot Polen. Deretter fulgte et tap mot Portugal i september 2018. Men de siste 28 kampene har ikke Italia tapt.
Tapte bordtenniskamp
Det er mye som er sagt og skrevet om Mancini. Elegansen og stilen har fått mye oppmerksomhet, spesielt i sosiale medier. De som har jobbet med den italienske landslagssjefen beskriver en ekstremt stolt og ærgjerrig mann, som vil vinne for nesten enhver pris.
Det går en historie om Roberto Mancini som niåring. Han tapte en bordtenniskamp mot sin fetter. Mancini ble så sint at han kastet racketen i hodet på fetteren.
Som 26-åring skjøt Mancini Sampdoria til klubbens første seriegull. Men han var ikke fornøyd med det. Under seiersfesten i mai 1991 sa klubbens stjernespiller at de skulle vinne den største Europa-cupen. Året etter var hans lag kun et overtidsmål mot Johan Cruyffs Barcelona-lag fra å klare det.
Som trener vant den tidligere angrepsspilleren tre strake seriegull med Inter.
I Manchester City ledet 56-åringen klubben til det første seriegullet på 44 år, etter en ekstremt dramatisk siste serierunde i 2012.
Mancini ble beskrevet som sta, krevende og direkte. Italieneren fant seg ikke i noe tull. Men det var kanskje det som måtte til i City.
Det siste året kritiserte han både klubb og spillere offentlig. Til slutt fikk han sparken.
Takket for seg i avisannonse
Men Mancini hadde knyttet nære bånd til by og supportere. En uke etter sparkingen, rykket han inn en helsides annonse i lokalavisen Manchester Evening News. Der takket han supporterne.
«Blå er min farge. Først i Sampdoria, så i Lazio, deretter i Inter og nå her».
Selv om Mancini ledet både Inter og City til tronen, har han likevel blitt overskygget av dem som kom etter: José Mourinho vant The Treble med Inter. Pep Guardiola har vunnet tre seriegull på fire forsøk med City.
Men nå er han tilbake i blått. Og trolig vil Mancini bli husket lenge om han leder Italia til et mesterskapsgull i sommer.
I et intervju med GQ i vinter, uttalte han:
– Målet mitt er å tilbringe sommeren i Porto-Novo, hvor jeg signerer autografer som trener for et mesterlag.
Det er i hvert fall ikke noe å si på landslagssjefens selvtillit.
Han er villig til å gjøre alt for å vinne tilbake det tapte.
Kilder: GQ, Gazzetta dello Sport, The Independent