– Jeg trengte at overgangsvinduet skulle stenge, sier en dønn ærlig Dønnum i VGTV-programmet «Silly Season».

VIF-profilen sitter i solskinnet på Intility Arena og forteller om overgangskaoset som preget ham sterkt i fjor sommer. Det er historien om åtte millioner fra Tyrkia, 16 millioner fra Italia, en utløpt agentavtale og en ambisiøs unggutt som etter beste evne prøvde å konsentrere seg om medaljekamp med Vålerenga samtidig som han var mentalt innstilt på å bli utenlandsproff.

– Nå kunne jeg bare sagt at det ikke var noe problem, for dere hadde ikke visst om det var et problem eller ikke, men det synes jeg var vanskelig. Ute på banen tenker jeg ikke på hundre agenter og hundre klubber, men ellers, med tanke på søvn, så er det vanskelig ikke å tenke på de tingene. Du kan si at det bare er å stenge det ute, men det kaoset der ble mye, sier Dønnum i episoden du kan se i sin helhet her:

– Jeg er jo gæren

Eidsvoll-gutten sparer ikke på detaljene når han gjenforteller sin turbulente tid.

I juli i fjor kom den tyrkiske storklubben Besiktas med et bud på «rundt åtte millioner kroner», forteller Dønnum selv.

– Det var ikke bra nok for Vålerenga. De var harde på at det ikke var snakk om å selge for åtte millioner, og trodde det ville komme et nytt bud. Det var snakk om at Besiktas hadde følt at jeg ikke var til salgs, men jeg tror bare Vålerenga kjørte en litt hard strategi for å få mer penger. Besiktas ville ikke det, så det var det ikke noe mer snakk om, sier kantspilleren, som tror han «mest sannsynlig» hadde slått til på tilbudet om klubbene ble enige:

– Jeg er jo gæren. Hvis jeg hadde kommet meg til Besiktas, er jeg sikker på at jeg hadde klart å ta mye plass.

I september kom italienske Lecce på banen. Da gikk det enda lengre: Ifølge Dønnum startet budgivningen på drøye 10 millioner kroner og endte på 16 millioner kroner pluss «videresalg og sånne ting». Det var Vålerenga tilfreds med.

Men de personlige betingelsene i kontrakten fra Lecce tilfredsstilte ikke Dønnum.

– Ting ble for uklart da det var snakk om min kontrakt. Det ble for usikkert og jeg følte ikke det var 100 prosent fra deres side, sier han.

14. september ble det kjent at Italia-overgangen gikk i vasken. Da var det fortsatt tre uker igjen av overgangsvinduet, som stengte 5. oktober.

– Det å bli proff i utlandet er noe man har drømt om hele veien. Når det først er foran deg, er det så uvirkelig. Da Lecce kom på banen og det var så nært at jeg selv trodde jeg skulle dra, men det ikke skjer, så blir du mentalt veldig skuffet. «Fader, nå var jeg jo der, men så skjer det ikke. Hvorfor, liksom?» Da må du jobbe med deg selv. Det var så nært at jeg omtrent var i Italia mentalt, sier Dønnum.

– Jeg er en gutt med følelser

Da var det ikke lett å forholde seg til at overgangsvinduet var åpent, og at avtalen med agent Stein Hoff var utløpt.

– Det var flere spekulasjoner, det kom andre agenter og lovte meg i hytt og pine, det ble et kaos, så jeg håpet at vinduet skulle stenge snart så jeg virkelig kunne ha fokus. Jeg vil si jeg er ganske sterk mentalt, og det beste jeg vet, er når folk står rundt og skriker de aller styggeste tingene de vet, men når det kommer til «skal jeg dra eller ikke?», så ville jeg bare bli kvitt det, sier Dønnum.

– Jeg tror bare det er fordi jeg er en gutt med følelser. Det går ikke på at jeg lar ting gå inn på meg, men hvis man er et menneske, så lar man sånne ting gå inn på seg uansett, forklarer han.

September ble til oktober, overgangsvinduet stengte og Dønnum fant seg en ny agent. Valget falt på Jim Solbakken, Norges både mest omtalte og mest kontroversielle agent det siste tiåret.

Spilleren sier han har forståelse for noe av kritikken mot valget, men forklarer at han valgte Solbakken på grunn av hans «kontaktnettverk» og på grunn av hans gode forhold til Vålerenga. Sammen bestemte de at Dønnum skulle signere en ny kontrakt med klubben frem til 2024.

Det betyr ikke at han blir værende så lenge. Planen er nemlig fortsatt å komme seg til utlandet så fort som mulig.

– Jeg kunne droppet å signere med Vålerenga, kanskje sittet mer på benken og dratt i januar for mye mindre penger enn det Vålerenga kan kreve nå, men sammen med Jim valgte jeg at jeg kan gi noe tilbake til Vålerenga slik at de får millionene de vil ha, samtidig som jeg er sikker på at jeg kommer til en klubb som virkelig vil ha meg, ettersom de legger pengene på bordet, sier Dønnum.

– Hva koster Aron Dønnum da?

– 150 mill., tenker jeg. Nei, da. Alle vet at det var 16 millioner Lecce kunne gi. Nå har jeg signert en lengre kontrakt, så det er ikke så veldig vanskelig å tenke seg. Det er nok rundt det Vålerenga vil ha. Det synes jeg de skal ta også. Men hvis det kommer et bra tilbud, vil jeg dra. Hvis det er snakk om to millioner fra eller til, kommer jeg til å si at jeg har veldig lyst til det.