Tidligere gullgrossist Kjetil André Aamodt fikk en gang spørsmålet:
– Hvilken medalje setter du mest pris på?
Alpinisten måtte tenke seg om i noen få sekunder. Så svarte han:
– Den neste er den beste.
Det ble også tittelen på biografien Aamodt ga ut på karrierens oppløpsside.
Det er en fin leveregel for alle toppidrettsutøvere: aldri se seg tilbake, aldri bli for fornøyd, alltid jakte den neste medaljen.
Har vært i kjelleren
Det er lettere sagt enn gjort, for det å legge bak seg en eventyrlig OL-sesong er en voksen oppgave for både Karsten Warholm og Jakob Ingebrigtsen.
Alt annet blir så smått.
De har vært helt i kjelleren både mentalt og fysisk etter gullene i Tokyo, men presset frem en siste kraftanstrengelse i Diamond League-finalen i Zürich torsdag kveld.
Warholm vant 400 meter hekk og tok med seg Diamond League-trofeet for andre gang i karrieren.
Ingebrigtsen ble så vidt slått av rivalen Timothy Cheruiyot på 1500 meter. Akkurat det kan være en fin vekker for 20-åringen, for nå har han kenyanerens rygg å tenke på i det tunge treningsarbeidet i vinter.
Mandag kan de ta seg en liten pust i bakken etter en sesong som har overgått alle forventninger.
Ingebrigtsen tar seg to uker med litt roligere trening, men allerede 4. oktober setter han seg på flyet for et lengre høydeopphold i Flagstaff, Arizona.
Warholm kommer også til å ta seg en liten timeout, men etter noen få dager starter forberedelsene på de neste medaljene: VM i Eugene i juli neste år, EM i München måneden etter, VM i Budapest i 2023 og OL i Paris i 2024.
Har føltes meningsløst
Bakrusen fra OL har ikke lagt seg, noe Ingebrigtsen var tydelig på etter annenplassen i Zürich.
Han satte ord på det vi sofaeksperter ikke aner rekkevidden av.
– Etter Tokyo er det mye som har vært meningsløst. Det har vært vanskelig å finne motivasjon og jage nye løp, fastslo han.
Det var ikke gøy å kjenne på smerten ved et tap, omtrent slik Warholm følte det da han ble kraftig slått på 400 meter flatt i Lausanne for to uker siden.
Derfor må «operasjon nullstilling» starte med én gang.
Og drivkraften og galskapen i det daglige treningsarbeidet opprettholdes.
For hverken Warholm eller Ingebrigtsen kommer til å få noe gratis neste sesong. Den jobben som ble lagt ned i 2021, er nødvendigvis ikke god nok i 2022.
Fordi de andre også trener mye og stadig utvikler seg.
Det er ikke mye tid for å nyte i toppidretten.
Men vi andre kan gjøre det.
To av friidrettens frontfigurer
Warholm har nå løpt tre sesonger i Diamond League uten å tape på 400 meter hekk. Han kronet karrieren med OL-gull og noterte seg for en av friidrettens mest barrierebrytende verdensrekorder. Han er rangert som verdens beste friidrettsutøver uansett kjønn og øvelse. Og han er frontfigur for den tyske utstyrsleverandøren Puma. Det er en grunn til at de frakter nordmannen i privatfly fra NM i Kristiansand i helgen til stevnet i Berlin søndag ettermiddag.
Ingebrigtsen vant OL-gull på 1500 meter, som mange anser som friidrettens kongeøvelse, og har slått uslåelige Timothy Cheruiyot to ganger.
20-åringen er blitt en av utstyrsgiganten Nikes aller største og er i ferd med å få seg et navn i USA. At Nike nå ønsker å skrive en kontrakt som strekker seg til 2032, er ikke tilfeldig. Ifølge Stavanger Aftenblad skal det være en avtale verdt «flere titall millioner kroner».
Men akkurat nå tenker ikke de to gullheltene så mye på penger. Nå handler det om å hente seg inn igjen. Og bli grådige nok til å hente flere gull.
For vi andre kommer til å være like grådige når vi ser dem på startstreken.