Stem på din favoritt nederst i saken

Diskusjonen om hvem som er Norges beste mannlige fotballspiller gjennom tidene har engasjert mange. Det fineste med den: Det er ingen fasit. Din mening er like god som min.

Selv har jeg fulgt norsk fotball tett over flere tiår.

Min liste baserer seg på følgende kriterier:

  • Det må være spillere jeg har sett tilstrekkelig til å kunne vurdere godt nok. Derfor ender jeg med prestasjoner siste 50 år som grunnlag. Det gjør for eksempel at en så eminent spiller som Harald «Dutte» Berg havner utenfor listen. Han var på sitt aller beste rett før dette.

  • Jeg har lagt til grunn «tettest på verdenstoppen i sin posisjon» som vurdering. Det er selvsagt mange andre måter å vurdere på, men det er min.

Her er listen:

10. Tore André Flo

Tore André Flo var en av de store heltene da Brasil og Junior Baiano ble slått i Frankrike-VM i 1998. Foto: JEAN-PAUL PELISSIER, REUTERS / Reuters

Ingen i Norge eldre enn 30 år med et snev av fotballinteresse glemmer sankthanskvelden 1998 i Marseille. Tore André Flo ble «Flonaldo» og for alltid en legende i eventyrene om norsk fotball.

Det er lett å glemme at han også var svært høyt aktet i Chelsea, og scoret i snitt mål annenhver hele kamp han spilte. Han ble den gang tidenes dyreste norske spiller da han dro nordover til Rangers.

Han kombinerte det fysiske med silkemyk teknikk, og var særdeles farlig foran motstandernes mål gjennom flere sesonger. Knapt noen andre kunne gli forbi en eller flere forsvarere med et driv som gjorde at han på gode dager var et steg foran selv verdens beste forsvarere.

9. Erik Thorstvedt

Erik Thorstvedt snapper ballen foran Dennis Bergkamp på Ullevaal i 1992. Foto: Lise Åserud / NTB

Kjempen fra Rogaland fikk 97 landskamper i Norges glanstid på 90-tallet. De fleste av kampene var særdeles gode. Under VM i 1994 var han rett og slett fenomenal, særlig mot Mexico.

På tross av lengden hadde han en balanse, smidighet og koordinasjon som utgjorde «hele pakken» en keeper trenger. Han hadde reaksjoner og reflekser, men også rekkevidde og pondus i feltet når det var nødvendig.

Han ble cupmester i England for Tottenham i 1991. I sesongene på tidlig 90-tallet var han etter min mening så tett på verdenstoppen av keepere at han fortjener en plass blant de aller ypperste norske spillere gjennom tidene.

8. Ronny Johnsen

Superstjernen Ronaldo mislyktes i landslagsduellen mot Ronny Johnsen. Foto: Erik Johansen / NTB

Hadde dette vært en konkurranse om den mest allsidige spilleren, ville 53-åringen vunnet. Mannen fra Vestfold har vært innom alle posisjoner selv på et høyt nivå, men det var som midtstopper han var aller best.

Han startet Champions League-finalen i 1999, da Manchester United slo Bayern München. Han vant fire Premier League-titler og en FA-cup. På mange måter var han en problemløser på grunn av sin store fart. Lagene hans kunne alltid flytte opp mange spillere, fordi Johnsen mestret nesten alltid å dekke store rom bak dem.

Sir Alex Ferguson har kalt ham for en av de tre mest undervurderte spillerne han har trent. Det sier mye, all den tid den legendariske manageren rangerte sin norske midtstopper svært høyt i utgangspunktet også.

7. Tom Lund

Tom Lund i fint driv mot Sverige i 1977. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB

På 7. plass ?!? Å vurdere Tom Lund er som å begi seg ut i et minelandskap. La to ting være sagt: Han er den aller beste spilleren jeg noen gang har sett spille norsk klubbfotball. Ingen ga meg på samme måte en følelse av å være de andre 21 spillerne på banen så totalt overlegen så ofte som legenden fra Lillestrøm gjorde.

Men på tross av at han var ønsket av Ajax, og selv om han viste i flere landskamper for et stort sett svakt Norge hvor god han var: Vi må vurdere ham på bakgrunn av at motstanderne het Mjøndalen og Raufoss, ikke Manchester United og Roma. Han vil alltid bli husket også for hva som kunne vært, men selvsagt aller mest for at han var eventyrlig god.

6. John Carew

John Carew var en gigant på topp. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Her må jeg først tilstå en smule inhabilitet. Jeg hadde gleden av å trene unge John både på landslag og klubblag. Likevel mener jeg å stå støtt i å hevde at han på sitt beste var nesten ustoppelig, selv i verdens aller ypperste ligaer.

Semifinalen mellom Viking og Vålerenga i 1997, der en 18 år ung gutt fra Lørenskog scoret tre mål, var et frempek mot hva som var i emning.

Siden ble det mange glitrende opptredener i store klubber. Den største karrieren fikk han i Valencia, der han opplevde både å spille og score i, men også tape en Champions League-finale i 2001.

Han hadde mange av de samme egenskapene som en annen norsk spiss, en som herjer i dag. John Carew brøytet bokstavelig talt veien for andre, men mest for seg selv mot hjelpeløse midtstoppere.

5. Martin Ødegaard

Martin Ødegaard debuterte på landslaget da han var 15 år gammel. Foto: VEGARD GRØTT / BILDBYRÅN

Når 23-åringen en gang legger opp, vil han etter alt å dømme rangeres enda høyere på en liste som denne. Ingen norske spillere har vært så god så tidlig. Svært få har maktet å følge opp de enorme forventningene som fulgte med å slå gjennom allerede som 15-åring på øverste nivå i Norge.

Karrierevalget som endte hos Real Madrid som tenåring, har vært hyppig diskutert. Veien til regelmessig spill i toppligaer gikk via utlån, noe både han og hans nærmeste var klart mer bevisste på ville skje enn mange trodde.

Både i Real Sociedad og i Nederland var han tidvis eminent. Men det er i Arsenal, under manager Mikel Arteta, at «midtbanemaestroen» virkelig har vist seg som det Brentfords manager Thomas Frank senest i helgen omtalte som den neste Kevin De Bruyne. Nå er han kaptein på et av verdens beste lag, og er elsket av supporterne.

4 John Arne Riise

John Arne Riise fikk 110 A-landskamper. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB

Mannen med flest landskamper på herresiden spilte 16 sesonger i verdens aller beste ligaer. Monaco, Liverpool og Roma var arbeidsgivere etter at han hadde valgt en annen karrierevei enn det vanlige på den tiden. Der de fleste ville bli gode i Norge før de dro ut, forlot Riise norsk fotball allerede da han var 17 år.

Han ble høyt verdsatt i klubbene sine av flere grunner. Behovet for et farlig venstreben fra backposisjon var en gave for en manager. Ved siden av det var han ekstremt godt rustet fysisk, kapabel til å løpe opp og ned hele venstresiden i uke etter uke, og ble etter hvert en meget god duellspiller også.

På toppen av sin karriere var det veldig få venstrebacker som var mer ettertraktet enn gutten med den presise venstre vristen. Han hadde tilbud fra mange av de aller største klubbene – og fikk spille for et par ikoniske klubber blant dem.

3. Rune Bratseth

Rune Bratseth var kaptein på Egil «Drillo» Olsens lag i USA-VM i 1994. Foto: Sigurdsøn, Bjørn / NTB scanpix

Da unge Bratseth spilte i Nidelv på nivå fire som 21-åring, var det neppe noen som var i stand til å tenke tanken på at han skulle bli en av våre aller ypperste fotballspillere. Det fantes dog et par unntak. Nils Arne Eggen og Bjørn Hansen så talentet og hentet ham til Rosenborg. Resten er historie.

Den historien forteller om et seriemesterskap i Trondheim før Bremen og Werder ble arbeidsgiver.

Statusen hans i den byen er i dag fortsatt vanskelig å begripe. Som kaptein, lederskikkelse og fantastisk midtstopper vant han Bundesliga to ganger, den tyske cupen to ganger og cupvinnercupen i 1992. Som kaptein for Norge ledet han laget til VM-sluttspill i 1994.

At han to år på rad endte opp blant de 20 beste i Ballon Dòr (1992 og 1993) forteller mer enn noe annet om hvor fantastisk god han var på sitt beste.

2. Hallvar Thoresen

Hallvar Thoresen i aksjon mot Danmark i 1985. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB

Det er mange måter å bli profesjonell i utlandet på. Thoresens metode handlet om å skrive brev til Twente, noe som gjorde at han ble invitert til Nederland på prøvespill da han var 19 år.

Det angrer ingen av partene på. I en klubb som sesongen før hadde spilt finale i Uefa-cupen kjempet unge Thoresen seg raskt til fast plass, og vant cupen sesongen etter.

Likevel var det i PSV han ble legendarisk. Over 20 scoringer i fire sesonger i det som på den tiden var en av Europas aller beste ligaer, forteller mye. Enda mer forteller det at han var kaptein for et lag med Ruud Gullit., Ronald Koeman og en rekke andre stjerner.

Som for Tom Lund, ble landslagskarrieren ikke det den burde blitt. Til det var landslaget for svakt. Men han vil med flagget på brystet alltid huskes for scoringen i den sagnomsuste seieren over England i 1981.

1. Erling Braut Haaland

Erling Braut Haaland har 20 mål på 21 landskamper. Foto: Javad Parsa / NTB

Det har aldri skjedd tidligere. Det kommer etter all sannsynlighet aldri til å skje igjen. Hva da? At en norsk fotballspiller på herresiden kommer til å være den aller mest attraktive spilleren, den samtlige klubber i verden ønsker å knytte til seg.

Sånn var det for Haaland denne sommeren.

Kanskje er det beste bildet på storheten at de fleste allerede sliter med å finne nye superlativer når han gjør det han stort sett gjør i hver eneste kamp – scorer mål, gjerne på spektakulære måter.

Ingen fotballspillere er komplette. 22-åringen er likevel ikke langt unna. Han har absolutt alle forutsetninger for å prestere på høyt nivå i mange år til før han gir seg.

Enkelte mener at det er for tidlig å kåre ham til tidenes beste norske spiller. Glem det! Ingen har vært bedre enn han er de siste par sesongene. Da er han også den beste.

Foto: AFTENPOSTEN / Aftenposten

Aftenpostens fotballekspert Lars Tjærnås (62) er også ekspertkommentator for Viaplay. Han er tidligere trener for blant andre Vålerenga og Stabæk og har vært assistenttrener i Wimbledon og Lillestrøm. Han har tatt oppdrag for Brann, Fredrikstad og Start som talentspeider.