Fotballedere fra 211 medlemsland er samlet i Rwanda i dag. Ingen av dem var spent på presidentvalget de deltok i.

For Gianni Infantino hadde ingen motkandidater, og ble valgt gjennom aklamasjon (klapping).

En av visepresidentene i FIFA tok ordet da Infantino skulle gjenvelges like før klokken 10. Han ba om en applaus fra salen, som bekreftelse på støtte. Store deler av salen reiste seg og klappet til ære for Infantino.

Bare noen få land unnlot å klappe. Blant dem var Norge og Danmark.

– Det var ingen protest. Det var en avstemming, og han ble valgt med applaus. Vi stemmer jo ikke på ham, så da var det slik vi måtte gjøre det, sier Klaveness til et knippe norske journalister, VG inkludert, i Kigali etter kongressens slutt.

FIFA-president Gianni Infantino sto for regien under torsdagens FIFA-kongress i Kigali. Han åpnet med å følge president Paul Kagame inn i salen, før han sammenliknet sin egen presidentkampanje i 2016 med måten Rwanda reiste seg etter folkemordet i 1994.

Da FIFA-presidenten senere holdt sin offisielle tale, sa han innledningsvis at han ikke liker å snakke om seg selv. Deretter fulgte en 35 minutter lang oppramsing av alt FIFA har fått til under hans ledelse de siste fire årene.

Gianni Infantino lovet også rekordinntekter i den kommende fireårssyklusen: Totalt 110 milliarder kroner skal kanaliseres gjennom FIFA-systemet i årene før VM i 2026.

Ingen utfordrere

Fristen for å utfordre ham gikk ut 16. november. Men allerede i oktober hadde Infantino skriftlig støtte fra et flertall av medlemslandene.

De visste altså ikke om noen ville utfordre ham, men støttet likevel 52-åringen, som innkasserte 42 millioner kroner i fjor.

– Det er utfordrende når vi har et system der det sendes ut støttebrev før fristen har gått ut, og der en kandidat bruker sitt eget apparat til noe som ligner en valgkamp, medgir NFF-president Lise Klaveness overfor VG.

Vi sitter på «det europeiske» Radisson Blu-hotellet i Kigali. Noen timer senere dukket Gianni infantino opp på Hotell Serena, der VG bor. Der bor også samtlige fotballpresidentene fra Afrika.

Her er det ingen Infantino-kritikk å spore. Misnøyen i Europa er fjern på Hotell Serena.

– Vi er her for å hylle to eksepsjonelle personligheter som har utført utrolige ting for fotballen, sa Infantino fra talerstolen.

Omfattende reisevirksomhet

Han skulle kaste glans over kåringen kalt «CAF-presidentens fantastiske utrettelser». CAF tilsvarer UEFA i Afrika.

En av de to personene han siktet til er president Kagame. Han fikk 98 prosent av stemmene i forrige valg i 2017, og anklages for grunnleggende menneskerettighetsbrudd av Human Rights Watch.

Infantino har møtt Kagame flere ganger de siste årene. Akkurat som han har møtt en lang rekke statsledere og fotballpresidenter det siste året.

VG har kartlagt Infantinos reiser siden forrige FIFA-kongress for ett år siden. Oversikten er basert på åpne kilder og er ikke komplett. Men den gir en indikasjon. Og den forteller en historie om utallige flyreiser og stadige løfter om friske penger fra FIFAs utviklingsfond, kalt «FIFA Forward»:

I Norge sitter Karen Espelund. Hun reiser ikke lenger like mye som tidligere, da hun var generalsekretær i Norges Fotballforbund og styremedlem i UEFA.

I samme periode var Gianni Infantino generalsekretær i UEFA.

– Infantino reiser verden rundt og er til stede overalt. Han vet å prioritere tiden sin der han får forbindelser, slik at de kritiske røstene blir veldig få. I tillegg snakker han flere språk veldig godt. Han kan snakke med de afrikanske lederne på fransk og engelsk, og andre på spansk. Dette var jo også styrken til Sepp Blatter i sin tid, sier Espelund til VG.

– Solkonge

Hun var optimist i 2016, da Infantino ble valgt til ny FIFA-president.

Skuffelsen kom raskt.

– Jeg skal ikke si at Infantino gjorde noen dårlig jobb som generalsekretær i UEFA. Men han fremsto veldig, veldig fort som en «solkonge» i FIFA, sier Espelund.

VG har konfrontert FIFA med utspillene i denne saken. Organisasjonen har ikke svart på henvendelsen.

– Alt virker å ha gått til hode på Infantino. Det gjelder både atferd og klaging på lønn, sier Espelund.

TIDLIGERE NFF- OG UEFA-TOPP: Karen Espelund jobber i dag i en «sivil» jobb i Trøndelag. Foto: Strøm, Ole Kristian / VG

Gianni Infantino klaget på lønnen da han ble ansatt i FIFA. Den gangen tjente han 15 millioner kroner i året. I fjor håvet han inn 42 millioner kroner, inkludert en VM-bonus.

– Han burde unngått å snu seg så raskt mot Europa og spille mot landene i UEFA. Han burde i stedet bygget broer, for på alle FIFA-kongressene jeg har deltatt på, så har det vært en sterk historisk aggresjon mot Storbritannia fra afrikanske land. Det har også til en viss grad smittet over på resten av de europeiske landene.

– Ble skuffet veldig fort

Allerede i mai 2022, nesten ett år før dagens valg, gikk fotballforbundene i Asia samlet ut og sa at de ville støtte Infantino ved neste valg.

Deretter gjorde 54 nasjoner i Afrika det samme i august, etter at Infantino hadde besøkt byen Arusha i Tanzania. I oktober fløy FIFA-presidenten til Sør-Amerika, og samtidig fikk han støtte fra ti land i den regionen, før han reiste videre og fikk tilsvarende støtte i Oceania.

På det tidspunktet var flertallet for lengst sikret.

DELTE UT PRIS: Her er Gianni Infantino på VGs hotell i Kigali, Rwanda, tirsdag denne uken. I midten er president Paul Kagame og til høyre president for Det afrikanske fotballforbundet, styrtrike Patrice Motsepe. Foto: BackpagePix / Pa Photos

– Er man sjanseløs på å få til en endring? Har alltid sittende president to hender på rattet og kontrollerer?

– Det er iallfall krevende. Det er derfor man er helt avhengig av å ha en valgperiode-begrensning, og en aldersbegrensning, sier Espelund.

En FIFA-president kan ikke sitte lenger enn i tre perioder på fire år hver. Men siden Infantino tok over da Sepp Blatter måtte trekke seg, så har han får «nullet» de tre første årene sine i dette regnestykket.

– Det er fullstendig hinsides. Infantino var en positiv kraft i reformkomiteen som skulle endre FIFA. Men så fort han kom i posisjon, så lette han etter smutthull for sin egen del, sier Karen Espelund.

– Du hadde troen på ham da han kom fra UEFA og ble valgt i 2016?

– Definitivt. Og jeg ble skuffet veldig fort. Det handlet om lønnsnviå, privatfly og retorikken. Jeg ble veldig, veldig skuffet og kan bare beklage den rollen han tok, sier den tidligere UEFA-toppen til VG.