Timothy Cheruiyot sitter på alle fire og stirrer ned i bakken. Slått. Resignert. Detronisert.
Noen meter bak ham strekker Jakob Ingebrigtsen hendene i været. Ny olympisk rekord. Olympisk mester på 1500 meter.
Den nye kongen av mellomdistanse er norsk.
Det er en bragd så ellevill at den knapt er til å tro.
20 år gamle Jakob fra Lura i Sandnes smadret verdenseliten i en av friidrettens aller tøffeste og mest glamorøse øvelser.
1500-meteren har skapt noen av sportens største legender gjennom historien.
Alt tyder på at Ingebrigtsen vil bli blant dem. Pappa Gjert Ingebrigtsen skjønte raskt at han var sjanseløs på å stoppe tårene fra å strømme der han sto på tribunen på olympiastadion.
Lett match
Før disse lekene hadde Norge kun tatt ett OL-gull i en løpsøvelse. Det var Vebjørn Rodals triumf i Atlanta i 1996.
Bragden er blitt snakket om i 25 år. Nå har vi fått nye samtaleemner.
Karsten Warholm tirsdag. Jakob Ingebrigtsen fire dager senere. Vinteridrettsnasjonen Norge setter sitt preg på sommer-OL.
Ingebrigtsen hadde aldri slått Cheruiyot. Man skulle tro det ville gi en slags mental sperre. Men alt som kunne ligne på det, var feid langt unna da han bestemte seg for å passere og rykke fra rivalen i den siste svingen.
Det så nesten lett ut.
Men nettopp det at denne prestasjonen var så ufattelig vanskelig, gjør det til et av tidenes aller største norske idrettsøyeblikk.
Etterpå tuslet gullgutten sammen med Cheruiyot fra medaljeseremonien. Det var to rivaler med bunnløs respekt for hverandre som gikk side om side.
Begge vet hvor mye som kreves.
– Meningsløst med sølv
Hva gjorde du da du var 20 år?
I en parallell, normal virkelighet ville Jakob kanskje ha kjent på en lett sitrende nervøsitet før studiestart og fadderuker. Eller kanskje ville han lagt planer om interrail.
Men lite er normalt med denne gutten.
To timer etter løpet står han i betonggangen på stadion med gullmedaljen hengende rundt halsen. Han har akkurat oppnådd sitt største mål, men vi ser ikke en 20-åring som overveldes av følelser.
Mer enn noe annet fremstår han som en seiersvant ringrev. Det var kun gullet han var her for.
– Jo nærmere jeg kom finale, desto mer meningsløst virket sølv, sier han.
Noe av det første han husker i livet, er hva faren fortalte ham: Du kan bli best i verden.
Lille Jakob så opp til faren. Derfor trodde han på det han sa, selv om han i dag skjønner at utspillet den gang var «psycho». Men Gjert fikk rett.
Lørdag 7. august 2021 ble troen til virkelighet.
Hva skjer nå?
Det er lett å tenke: Hva nå?
Ingenting tyder på at eventyret er i ferd med å nærme seg slutten. Øyeblikket er resultatet av målet han satte seg som 11-åring. Samtidig er det bare begynnelsen.
Ingebrigtsen lyser av sult. Han har allerede festet blikket på rekorder og VM-gull. OL i Paris er om bare tre år.
Vi vet at han kan vinne gull også på lengre distanser.
En av de store
Denne bragden løfter ham opp blant friidrettens største stjerner. Det ble tydelig etter løpet.
Ingen har brukt så lang tid gjennom intervjusonen som ham. TV-kanaler fra hele verden ville ha en bit av ham.
– Jeg visste at det jeg gjorde her kom til å endre resten av livet mitt, sier han selv.
Det betyr ikke at hverdagen blir snudd på hodet.
Han vil fortsette å gjøre det som har ført ham hit. Det handler om rolige kvelder med samboeren Elisabeth og hunden Maximus, men mest om endeløse treningstimer og monotone arbeidsoppgaver.
Hver dag. Uten unntak.
Skal du bli best i noe, må du selvsagt ha gener som tillater det. Men det viktigste talentet er trolig evnen til alltid å gjøre de rette valgene.
Familieprosjektet
Jakob Ingebrigtsen er et produkt av den urokkelige troen som gjennomsyrer en ekstrem familie fra Sandnes.
De har trodd der andre har tvilt.
«No skal afrikanerne passa seg!» ropte Gjert Ingebrigtsen til en journalist etter et Diamond League-stevne i 2019.
Som sagt, så gjort.
Historisk start
Men Team Ingebrigtsen er ikke den eneste familiebedriften som kan juble. Dagen glimret av norske gull fra start.
Da nordmenn flest våknet lørdag, var det til meldinger om historiens første norske OL-triumf i sandvolleyball.
Anders Mol og Christian Sørum lå omslynget i sanden rett etter bragden. «Ol-gull!» utbrøt Mol to ganger, som om han måtte gjenta det for at det skulle synke inn.
«What!?» var det eneste Sørum fikk presset ut.
Lass med sand
Også denne suksessen er bygget opp av to familier utenom det vanlige. På veien mot toppen har de gjort alt som kreves, det mange kanskje sier de er villige til å gjøre, men ikke gjør i praksis.
Noe av det har sikkert også vært utenfor hva folk flest kan forestille seg.
Strandvik er en vestlandsbygd med rundt 500 innbyggere. Forholdene lå ikke til rette for å utvikle sandvolleyballspillere til verdenstoppen.
Men familien Mol lot seg ikke stanse av begrensningene.
Lass etter lass med sand ble kjørt til Strandvik med båt. Slik kunne de lage baner.
Christian Sørum og Anders Mol hadde den nødvendige, brennende motivasjonen fra tidlig alder.
Akkurat som Henrik, Filip og Jakob Ingebrigtsen har hatt det.
De har familier som innretter livene etter deres ambisjoner.
Akkurat som Ingebrigtsen-brødrene har det.
Og lørdag ble de olympiske mestere.
Akkurat som Jakob Ingebrigtsen ble det.
Tidenes sommer-OL?
I Athen-OL i 2004 tok Norge fem gull. Det er rekord i etterkrigstiden. Man kan likevel spørre om dette er tidenes norske sommer-OL.
Det handler om verdien av øyeblikkene. Gull i to løpsøvelser. Gull i sandvolleyball. Og gull i triatlon.
I tillegg er det blitt to sølv og én bronse. Søndag kan håndballjentene sikre medalje nummer åtte.
Norge markerer seg i idretter hele eller store deler av verden har et forhold til. Det gjelder ikke minst løping.
Hvor mange rundt omkring i verden drømmer ikke om å løpe så fort som mulig?
Nå er ingen raskere på 1500 meter enn en nordmann. Og ingen er bedre i sandvolleyball enn en norsk duo. Det er egentlig ubegripelig.
Men er det noe denne dagen viste oss, er det verdien av å tro.
Dagen da Jakob Ingebrigtsen bestemte seg for å prøve på OL-gull