Det er noe symbolsk over Danmarks første kamp i utslagsrundene i EM.

Møtet med Wales spilles på Johan Cruyff Arena i Amsterdam, fotballstadionet som var Christian Eriksens hjem i over fire år.

Møtet med Wales spilles på dagen 29 år etter at Danmark vant sitt svært overraskende EM-gull i 1992.

Danmarks EM minner om et filmmanus fra Hollywood, men det er jo ikke det.

Dette er fotballens virkelighet.

Og nå er det slik at Danmark kan nå så langt som helst i mesterskapet som startet med et totalt kollektivt sjokk, og endte med at danskene fikk fotballivet tilbake igjen.

Så glad ble Yussuf Poulsen etter 2–0-målet mot Russland. Foto: FRIEDEMANN VOGEL, REUTERS

Cruyff og Eriksen

Hele Europa fulgte dramaet som startet med Christian Eriksens kollaps, hele Europa har heiet på Danmarks vei ut av traumet, hele Europa jublet da Danmark avanserte fra gruppespillet, og hele Europa kommer til å følge med når Danmark spiller åttendedelsfinale i EM mot Wales lørdag klokken 18.00 på Johan Cruyff Arena i Amsterdam.

Alle elsker Danmark.

Det ville trolig også den avdøde legenden Johan Cruyff gjort.

Han satt selv i 2011 på tribunen som i dag bærer hans navn. Cruyff var tilbake i Ajax, i en mer tilbaketrukket rolle, men fra losjen så han en dansk unggutt herje.

Her så Cruyff at Christian Eriksen utviklet seg fra å være et lovende prospekt på klubbens rekruttlag, til å bli en av stjernene på A-laget.

Den offensive midtbanespilleren scoret 32 mål på 162 kamper for Ajax, de fleste av dem på gressmatten som avgjør Danmarks EM-skjebne.

– Han minner om Michael Laudrup, sa Cruyff, og tenkte på mannen som kanskje er tidenes beste nordiske fotballspiller og var krumtappen på laget som sjarmerte fotballverden under VM i 1986.

Skjebnen vant også EM i 1992

– Men han minner også litt om Brian Laudrup, tilføyde Cruyff, og tenkte på stjernen på laget som sensasjonelt vant EM for Danmark i 1992.

Da er vi tilbake til fotballskjebnen.

Møtet med Wales spilles på dagen 29 år etter 2–0-seieren over Tyskland i EM-finalen i 1992.

De vant et EM de aldri skulle delta i, men skjebnen ville det sånn at Jugoslavia ble sparket ut av turneringen.

Historien om at alle danske spillerne var spredt på strender ved Middelhavet er veldig god. Men den er blitt litt for god med årene.

Midt mellom to økter før en treningskamp mot SUS, samveldet av uavhengige stater, fikk den danske leiren beskjed av Uefa om at de måtte gjøre seg klar for EM-spill.

Danmark ble også den gangen nummer to i sin gruppe. De hanglet seg videre.

Men det endte med en gedigen triumf, tidenes største i nordisk lagidrett.

Brian Laudrup og Danmark sto for tidenes største triumf i nordisk lagidrett da de vant EM i 1992. Foto: Carlo Fumagalli, AP

Er blitt kvitt presset

Kanskje de kan gjenta det nå?

Alt kan selvfølgelig skje. Mye skal klaffe for at det går hele veien til Wembley-finalen 11. juli, men Danmark er i flyt nå.

De har allerede vunnet den viktigste seieren; det gikk bra med lagkamerat Christian Eriksen. Og de avanserte fra gruppespillet etter en euforisk aften i Parken mandag kveld.

Det betyr at alt press er borte.

Landslagssjef Kasper Hjulmand forsøkte å sette ord på situasjonen for et par dager siden:

– En åttendedelsfinale i EM er som å gå i butikken og kjøpe brød en søndag formiddag, sammenlignet med det presset vi har opplevd. Det er ingenting!

Du må ha stått i det selv, for å skjønne dimensjonene av det Danmark har gjennomgått. På halvannen uke skulle de håndtere en lagkamerats nær-døden-opplevelse og samtidig konsentrere seg om to og en halv EM-kamp. Nå har de fått fem dager med relativt normal oppladning til møtet med Wales.

Det må kalles en luksussituasjon.

Men ingen vet hvordan dette ender. Det kan bli 90 minutter og så er det over. Kvartfinale? Semifinale? Finale?

Det skal vi ikke forvente. Men for Danmark er det lov å drømme stort nå.

For de har jo allerede vunnet EM, og da finnes det ikke lenger grenser for hva Danmark kan oppnå.