VG har i samarbeid med spillerorganisasjonen NISO gjennomført en spørreundersøkelse blant spillerne i Eliteserien. Den viser at topplønningene har flatet ut siden 2011 da den første undersøkelsen ble gjort.

For ti år siden svarte 7,8 prosent av eliteseriespillerne at de tjente over to millioner kroner på fotballen. For 2020-sesongen var tallet nede i 4,6 prosent, og nå er det «bare» 4,1 prosent som tjener mellom to og tre millioner kroner i året.

Ingen av spillerne som har svart på undersøkelsen tjener over tre millioner i året, og svarene ble avgitt i april.

Den pensjonerte økonomiprofessoren Arild Hervik - også kalt «fotballprofessoren» – er klar på at lønnsnivået i Eliteserien trolig må enda mer ned.

– Det er flere klubber med for liten egenkapital til å stå imot uforutsette økonomiske hendelser. Men i de nedgangstider vi har hatt siden 2000, er det ikke mange klubber som har gått konkurs. Det tror jeg heller ikke vil skje denne gang, sier Hervik til VG.

VG 2020: Disse har best og dårligst kontroll på økonomien

Han har fulgt norsk fotballøkonomi tett i flere tiår. Han var tidlig ute med advarsler til fotballklubbene i forbindelse med «dot com»-smellen rundt 2000. Frem til da hadde norsk fotball hatt sin virkelige gullalder med VM- og EM-deltagelse for landslaget, Rosenborg og Molde i Champions League og en rekke norske spillere i store ligaer.

Nedturen ble voldsom for en rekke klubber.

– Norske klubber hadde etter år med suksess låst de beste spillerne i langsiktige kontrakter med høye lønninger for å få godt betalt for dem med overgang til utenlandske klubber, sier Hervik.

Men det tok ikke mange år før det ble «oppsving» igjen. Den mye omtalte «milliardavtalen» for TV-rettighetene i 2005 bidro sterkt. I løpet av noen år gikk lønnsveksten i Eliteserien til værs, og økte med 55 prosent på to år. I 2008 tjente spillere som Erik Huseklepp (Brann) 5,6 millioner kroner, Steffen Iversen (RBK) 5,2 mill., og Per Ciljan Skjelbred (RBK) 5 mill.

DYR MANN: Nicklas Bendtner hadde en skattbar inntekt i 2018 på 8.9 millioner kroner. Dette bildet er fra møtet med Odd i april 2019, og dansken forlot Rosenborg noen måneder senere. Foto: Bjørn S. Delebekk

Tre-fire år senere var det også en rekke spillere med mellom to og fem millioner kroner i årslønn, men så snudde trenden.

Christer Thrane er professor ved høyskolen i Lillehammer. Han har studert lønningene i norsk fotball overt tid i flere perioder.

– Det var en lønnsoppsving for 10–12 år siden da flere utenlandsproffer vendte hjem, og det var en del flere landslagsspillere i Eliteserien. Det lå i kortene at dette ikke var bærekraftig på sikt, og da de kontraktene gikk ut har det moderert seg, sier Thrane til VG.

Hervik tror lønnsnedgangen vil fortsette.

– Spillerlønningene må ned til klubbene har bærekraftig økonomi etter en periode med lønnsøkninger, sier han.

– Tror du lønnstrenden vil fortsette nedover som en langsiktig effekt av corona-situasjonen?

– Dette er litt avhengig av utviklingen i fotballnæringen i Europa. Dersom norske klubber presterer i Champions League, eller Europaligaen, vil inntjeningen bli høyere og spillerne kan betales bedre. Hvis landslaget i tillegg presterer vil interessen for norske spillere bli høy og fotballnæringen vil tjene godt på salg av spillere. Da vil lønningene vil øke, mener Hervik.

En klubb som har fått med seg opp- og nedturene fra 2000 er Odd. Med unntak av en liten tur nede på nivå to i 2008-sesongen, har Skien-klubben spilt i Eliteserien. Dermed er også telemarkingene representative for lønnsutviklingen på øverste nivå.

Einar Håndlykken tok over jobben som daglig leder i 2012, og fikk noen solide kontrakter i fanget.

– Jeg husker godt at det lå noen veldig dyre avtaler her da jeg kom til Odd, og vi måtte ut med en del kroner for å komme oss ut av dem, sier Håndlykken til VG.

Det førte også til at klubben besluttet å «fryse topplønnsordningen» i 2013, og maksimalsummen har ikke vært justert siden.

FORVENTET LØNN: Dette er det eliteseriespillerne har svart i NISO-undersøkelsen angående forventet inntekt fra fotballen i 2021.

– Den har ligget flatt lenge nå. Det som har endret seg litt de siste årene er at vi nå har en del prestasjonsrettede kontrakter der spillerne må ha et visst antall kamper. Dersom de tar den risikoen, så kan de tjene litt mer, forklarer Håndlykken som på generell basis mener lønningene i Eliteserien er lang mer bærekraftige nå.

– Med enkelte unntak, så er mitt inntrykk at lønnsnivået nå er mye mer fornuftig her i Norge enn det var for noen år siden. Det drives mye sunnere nå.

– Det har definitivt skjedd en endring i perioden jeg har vært her. For noen år siden var det mange klubber som var på et helt annet lønnsnivå. Nå er det vel egentlig bare Rosenborg og Molde som naturlig nok skiller seg ut her i landet, forklarer Håndlykken.

SENTRAL LEDER: Odds daglige leder Einar Håndlykken avbildet i april 2020. Foto: Hanna Kristin Hjardar

Den kanskje største utfordringen for norske klubber er att lønnsgaloppen har fortsatt i en rekke europeiske ligaer.

– Verden der ute er hinsides. Spillere som har kontrakter med for eksempel engelske ungdomslag tjener mye mer enn i en norsk eliteserieklubb. Det er uansett noe vi bare må forholde oss til, sier Håndlykken som ikke er så bekymret for at corona-perioden skal få store konsekvenser:

– Hvis vi nærmer oss normalen og får tilskuerne tilbake på kampene i løpet av høsten tror jeg dette skal gå bra.