Vi holdt på å kollidere med den unge og forvirrede engelskmannen i svingdøren ved inngangen til et hotell i Essen, en kort biltur fra gigantstadion i Gelsenkirchen.
Vi skulle sjekke inn.
Han skulle snart sjekke ut.
Men briten med de tre løvene på pique-skjorten virket forvirret. Han vandret hvileløst blant noen få engelske supportere på fortauet. Han snakket i telefonen uten å ense sikkerhetsvaktene rundt seg.
Wayne Rooney var tydelig distrahert av noe. En av verdens heteste spisser skulle spille VM-kvartfinale tre timer senere, men hodet lot til å være fokusert på helt andre ting enn fotball.
Noen få timer senere ble Rooney utvist og et energiløst England tapte på straffer mot Portugal.
Englands gylne generasjon i 2006 skulle vinne VM. Men nok en gang ble England felt fordi de ikke fremsto som en samlet gjeng.
Dyrket fellesskapet
Gareth Southgate har trykket på mange riktige knapper helt siden han ble ansatt i utviklingsavdelingen til det engelske fotballforbundet i 2012.
Med sin lange spillererfaring, ikke minst for det engelske landslaget, så han mangler og forbedringspotensial.
I motsetning til mange av de ansatte i forbundet, hadde Southgate selv kjent på kroppen hvordan det var å spille for England i mesterskap.
Det var for mange distraksjoner, det var for mange splittelser i troppen, de dro ikke i samme retning.
Men som ansatt kunne Southgate gjøre noe med det.
Da Southgate tok over U21-landslaget i 2013, noterte han ett spesielt ord på den hvite oppslagstavlen: Togetherness – fellesskap.
Da Southgate tok over A-landslaget i 2017, gjorde han det samme.
Han dyrket ordet togetherness. Det hjalp ikke å ha mange sterke individer, dersom de ikke fungerte sammen.
«Det er ikke noe jeg i laget»
Og hvis det er noe som kjennetegner det engelske landslaget som er klar for EM-finale på Wembley mot Italia, så er det lagånden.
Da England slo Ukraina 4–0 i kvartfinalen var reserven Reece James en av de første som var ute på Twitter for å hylle laget.
Chelsea-spilleren fikk et syrlig svar om at han ikke fikk spille.
«Fotball er en lagsport. Det er ikke noe jeg i dette laget», parerte James.
Supporterfavoritten Jack Grealish kom inn da England skulle sikre seieren mot Danmark i semifinalen.
Det er ganske ydmykende å bli tatt av banen etter en drøy halvtime som innbytter. Men jobben var gjort, Southgate skulle kontrollere inn seieren, da var det ikke lenger bruk for offensive og kreative Grealish.
Men det var tilsynelatende få sure miner fra Grealish, en spiller som normalt ville mislikt å bli tatt av banen på en sånn måte.
Grealish var blant de første som løp jublende ut på banen etter seieren. Han var blant dem som sang høyest da finalen var sikret.
Og da 25-åringen møtte Southgate få minutter etter kampen, smalt det:
– Sjef, jeg er ikke skuffet! Vi er i finalen!
Tannlegestol og naken Gazza
Det er veldig flott å se samholdet i det engelske landslaget. Æren for det har Southgate, som selv har opplevd distraksjoner i et EM-sluttspill.
Han var en del av EM-troppen som dro på en heidundrende fyllekule i Hongkong som avslutning på treningssamlingen før EM 1996.
Han så selv de famøse bildene av Paul Gascoigne, Teddy Sheringham og andre lagkamerater dynke seg selv i tequila i en tannlegestol.
Han hørte «Gazza» løpe rundt i hotellkorridorene ved Burnham Beeches midt på natten under EM. Med et hvitt laken drapert rundt den nakne kroppen, skulle lagets største stjerne skremme de andre gjestene ved å være spøkelse.
På scenen med Sex Pistols
Naive Southgate var ikke feilfri han heller. Tre dager før EM-semifinalen mot Tyskland på Wembley, ble han lurt med av nestor Stuart Pearce på vift da Sex Pistols skulle gjenforenes under en konsert i Finsbury Park.
Pearce overtalte landslagssjef Terry Venables til å få dra på konsert. Og han påpekte at Southgate også hadde fryktelig lyst til å være med.
Southgate hadde egentlig ikke noe sterkt ønske om å dra på konsert, men følte at han måtte være lojal med en høyt respektert landslagskamerat.
Den engelske landslagsduoen hadde knapt ankommet Finsbury Park før de ble dratt opp på scenen. Så sto de der med hver sin mikrofon for å introdusere Sex Pistols foran 30.000 mennesker.
Tre dager senere bommet Southgate på den avgjørende straffen mot Tyskland.
Det er ikke sikkert konsertopplevelsen hadde så mye skyld i det. Men det var uansett en distraksjon. Det er høyst tvilsomt om Southgate ville gjort det samme i dag.
Sirkuset i Baden-Baden
Selve symbolet på hvilke feil England har gjort i mesterskap, kom i VM 2006. England hadde et lag med verdensklasse over hele banen – bortsett fra keeperplassen.
Ett av problemene var klikkdannelser. Liverpools spillere likte for eksempel ikke å sitte ved samme bord som spillere fra Manchester United. Og motsatt.
Det største problemet var likevel at deres svenske landslagssjef Sven-Göran Eriksson nok var litt for avslappet.
Han ville ha god atmosfære rundt troppen, spillerne skulle føle seg hjemme, derfor ble koner, kjærester, barn og andre innlosjert på et hotell på det søvnige spastedet Baden-Baden.
Men det ble et mediesirkus fra en helt annen planet. Kjærestene fikk like mye oppmerksomhet i mediene som spillerne. De fløy på byen, danset på bordet og dro på elleville shoppingturer. Victoria Beckham kjøpte angivelig 30 bukser i løpet av et par dager.
Den spanske avisen Marca kalte de engelske spillernes familier for «hooligans med VISA».
Situasjonen var ute av kontroll. Spillerne lå våkne og lurte på hva som egentlig skjedde ved Garibaldi’s bar i Baden-Baden. Én måtte forlate spillernes hotell for å være barnevakt for sine barn på kjærestenes hotell, fordi jentene var ute på karaokekveld. En annen måtte være med på bursdagsfesten til et familiemedlem.
Det var ikke rart Wayne Rooney og de engelske spillerne hadde flatt batteri da de skulle spille kamper.
Bort med klikkdannelser
Det har alltid vært noe å ta tak i med England under mesterskap. Intern rivalisering, egoisme, fravær av identitet og manglende lidenskap har trolig frarøvet England mange seire i EM og VM.
Men i 2021 har det vært harmoni. Ingen skandaleoverskrifter. Det nærmeste England har vært en kontrovers i sommer, er eksperter som har antydet at kaptein Harry Kane kanskje burde få hvile mot Tsjekkia i gruppespillet.
Southgate har fått bort klikkdannelsene. Southgate har skapt en tropp som representerer 56 millioner engelskmenn.
Rett etter at 50-åringen tok over A-laget i 2017, ble hele troppen tatt med til Royal Marines treningsleir i Devon.
De måtte overnatte under åpen himmel, men det ble en selsom opplevelse for Kyle Walker og Kieran Trippier som aldri fikk slått opp teltet.
De måtte ut på en seks kilometer lang gåtur i svært ulendt terreng med 21 kilo på ryggen. Southgate gjorde ikke dette for å teste spillerne fysisk, han ville få dem ut av komfortsonen. Han ville at lagkamerat skulle hjelpe lagkamerat i vanskelige situasjoner.
Southgate ville at Englands spillere skulle være mer enn arbeidskolleger, de skulle bli ordentlig kjent. Så godt kjent at de visste at de kunne stole på hverandre i for eksempel en ekstraomgang i et mesterskap.
Lettet på trykket med journalistene
Noen er nok bedre venner med andre også i dag. Slik vil det alltid være.
Men det er en stor forskjell sammenlignet med tidligere.
Det er ikke mange år siden engelske landslagsspillere ikke våget å smile de minuttene fotografene hadde adgang til treningen, i frykt for at det skulle bli skapt et bilde av at de tok for lett på oppgaven.
Det var til tider et meget anstrengt forhold mellom spillere og journalister.
Southgate løsnet opp på det før VM i Russland i 2018. Han skjønte at begge parter var avhengige av hverandre.
Spillere som ble plukket ut til de daglige medieseansene, skulle først spille dart eller biljard med journalistene foran TV-kameraene.
Det er en detalj, men det bidro til å lette på trykket. Stemningen ble mer avslappet. «Dere mot oss»-følelsen forsvant og ble erstattet med samhold.
Journalister biter ikke. Fotballspillere kan være ganske trivelige.
Splittet nasjon står sammen
Og det har gitt effekt.
Da vi pløyde gjennom den tykke bunken med aviser før Englands første kamp på Wembley, virket det å være felles enighet blant kommentatorene:
Southgate skulle fredes nesten uansett hvordan det ville gå.
Til og med erketabloide The Sun, som har lang tradisjon for å felle landslagssjefer, manet til samhold i sommer.
Det handlet ikke om bare resultater. Det handlet om å «stå sammen i det» etter et vanskelig år.
Nå er endelig England endelig der ønsker å være. I en mesterskapsfinale 55 år etter at de var der sist.
Uansett hvordan det går, har Gareth Southgate gitt sitt bidrag for følelsen av fellesskap.
Både på landslaget. Og i resten av det som har vært en splittet nasjon.