Lørdag toppet det seg med karriens første pallplass i utfor.

– Det var helt fantastisk. Herregud, første pall i utfor. Jeg hadde ikke forventet det, sa Vickhoff Lie til VG noen timer etter at andreplassen var sikret i italienske Cortina d’Ampezzo.

Samtidig dyttet hun lagvenninne Ragnhild Mowinckel ut av pallen, men Molde-kvinnen kastet seg likevel over Vickhoff Lie i jubelbrusen.

– Hva sier det om Ragnhild, at hun gledet seg så mye over din suksess samtidig som hun mistet pallplassen?

– Er det én som kanskje forstår hvilken situasjon jeg er i etter skade, så er det jo Ragnhild. Jeg tror hun gjenopplevde noen av sine opplevelser der også, så det var jo veldig gøy, sier Vickhoff Lie.

– Det stemmer nok. Har man vært gjennom det og vet hvor tøft gamet er, så gjenopplever man de følelsene. Man skjønner det ikke selv når det pågår, men står man på utsiden så ser man mer. Det betyr så mye, det er vanskelig å beskrive, sier Mowinckel til VG og fortsetter:

– Det er en følelse av «jeg klarte det igjen», og det kunne du se på Kajsa. Det gleder meg så langt inn i hjerterota.

– Hun har vært veldig tro til prosessen hun står i. Hun har vokst vanvittig som utøver og person etter de skadene, sier Mowinckel, som selv var ute i over 600 dager med to korsbåndskader.

24 år gamle Vickhoff Lie håper de nå kan dele flere øyeblikk, også på podiet.

– Jeg har en drøm om at vi kan dele pallen en gang, sier Vickhoff Lie.

Skrur vi klokken snaue to år tilbake, til februar 2021, var situasjonen en helt annen.

Vickhoff Lie hadde akkurat tatt sin første super-G-pallplass i karrieren, før hun leverte en knallsterk femteplass i VM.

Så, under super-G-rennet i italienske Val di Fassa falt den da 22 år gamle bæringen stygt, som førte til brudd i leggen. Flere operasjoner senere var hun endelig tilbake i verdenscupen denne sesongen.

– Først og fremst er det jo deilig å være tilbake og kjøre på ski og ikke ha smerter i det hele tatt. Og da igjen kunne kjøre fort i tillegg er jo et megapluss. Jeg koser meg så mye tilbake uansett, men det er ekstra gøy når det går så fort, sier hun.

Så er det jo litt spesielt at pallplassen kom i nettopp Cortina, Italia. Landet hun ble skadet i, da alle drømmer og ambisjoner ble satt på vent.

– Det var noen som sa det til meg før rennet, at det er det første rennet jeg kjører i dette landet siden skaden min. Det er et litt sånn love-hate-relationship.

– Men nå er vi vel kanskje mer over på «love», ler hun.

Det ble kjærlighet for Ragnhild Mowinckel dagen etter lagvenninnens seier også – da rollene ble snudd i målområdet:

Det er rart for Kajsa Vickhoff Lie å se tilbake på skadene nå som hun har gjort comeback og er tilbake på pallen.

– Det har vært mye opp og ned, mer enn jeg vant til. Men det er jo litt moro med det også, å kunne bygge seg litt opp og. Vi lever jo av progresjon, så det er deilig å ha stor progresjon igjen når man må begynne fra start, sier Vickhoff Lie.

– Men så handler det også om å bare stole på det man gjør. Det var jo en litt trå start på sesongen, men jeg hadde så stor tro på det vi jobbet med og hvordan vi skulle kjøre fort. Jeg visste bare at jeg må gjennom en prosess hvor jeg fortsetter å være rolig. Så kommer det forhåpentligvis snart. Det jeg gjorde nå er jo ikke bare en bekreftelse på det, men det gir jo en enorm selvtillit til hele laget.

Den prosessen har lagvenninne Ragnhild Mowinckel sett tydelig utenfra.

– Det har vært mange setbacks og komplikasjoner for Kajsa. Det er sjeldent en skade uten ekstra problemer. Hun har vært veldig tro til prosessen hun står i. Hun har vokst vanvittig som utøver og person etter de skadene, sier Mowinckel.