Norge-Sverige 36–19: 30-åringen leverte sin beste kamp i OL da det sto om en medalje. Hele repertoaret ble vist frem som skudd fra distanse, fra vingen, innspill til linjen, finurlige finter og sikre straffekast. Åtte mål ble det til slutt, og hun var involvert i det meste da svenskene ble most 36–19.

Noen utsøkte pasninger til medspillere hadde hun også, som da hun holdt igjen ballen et lite sekund da hun så Henny Reistad komme i fart mellom to svensker, inn i luken og bang satte ballen i mål.

I møte med pressen etterpå var Mørk populær. Kontrasten var stor til det som skjedde mot ROC (Russland) i semifinalen, da tårene trillet etter en svak kamp og Mørk var frustrert.

– Hvordan klarte du å renske hodet etter det nederlaget?

– Jeg hadde egentlig blokket alt ut, fordi jeg ikke får gjort noe med det som skjedde. Jeg gjør bare det jeg kan for å løfte meg sammen med laget.

Har vært gode i nesten alt

Hun snakker med Aftenposten som den siste i køen etter at spillere har byttet om på plassene i pressesonen for å møte journalistene som har krysset av for en prat med dem.

Mørk forteller hvor mye det betydde å ta en medalje uansett.

– Vi kunne vært i den finalen, og så var det ikke oss. Det er litt bittersøtt når vi taper én kamp i OL.

Mørk viser til seiersrekken, som inneholdt seire i de fem gruppekampene og i kvartfinalen, før det ble et nederlag i semifinalen mot Russland.

Den kampen sved skikkelig, men etter å ha sikret 3.-plassen kunne laget være fornøyd likevel.

– Ikke mange som har en medalje fra OL, forklarer Mørk.

Hun har to bronse.

Gleden er stor da kampen er over. Nora Mørk tar rudt sin mangeårige venninne Stine Bredal Oftedal. Marit Malm Frafjord kjenner også på den gode følelsen. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

– Siden dere spilte så godt og var tre hakk bedre enn Sverige, er det en bronsemedalje med forgylling?

-Ja, jeg synes det. Folk forventer mye av oss. Fallhøyden er stor når det ikke blir sånn.

– På en skala fra 1 til 10, hvor vil du plassere denne?

– Vi er helt der oppe, sier Mørk og mener tier.

Hun beskriver inngangen til semifinalen på denne måten:

– De siste 48 timene var jeg enormt streng med meg selv. Det var tungt å komme opp igjen.

– Fikk du noen meldinger etter nederlaget mot Sverige, der du hisset deg opp over dommerne?

Svaret er ja og hun fortsetter:

– Folk elsker eller hater meg. Det blåser mye på toppen. Jeg prøver bare å koble helt ut. Mange har en meninger om meg, men de har ikke vært i mine sko de fem siste årene og kjent på det jeg har gjort og alle operasjoner.

Hun ser seg rundt og oppdager at hun er den siste av spillerne som står igjen. Halvor Lea i Olympiatoppen venter på henne.

– Du ser at vi klarer å reise oss igjen. Det er ikke noen lett oppgave. Det er all respekt til alle i dag, sier hun før intervjuet er over.

Mandag drar landslagsspillerne hjem sammen med mange andre i OL-troppen som gleder seg til å møte sine kjente og kjære.

«Det er nok nå» var gjennomgangsmelodien blant håndballspillerne. De har vært borte i én måned.