Syndromet er velkjent for mange som har vunnet et OL-gull: Hodet er utladet, kroppen er kjørt, nedturene kommer fort.
Det Karsten Warholm opplevde da han ble slått på 400 meter flatt i Diamond League-stevnet i Lausanne var ganske normalt. Kroppen responderte ikke og tiden 45,51 var 64 hundredeler bak hans fire år gamle norske rekord.
Men i rettferdighetens navn: Det var en varslet nedtur. Svært mange topputøvere har opplevd dette etterolympiske syndromet.
I fem år hadde Warholm prikket inn OL-finalen på 400 meter hekk i Tokyo. Da han vant OL-gull på en av friidrettens mest barrierebrytende rekorder noensinne, hadde han i realiteten gjort sitt i 2021.
Det var ikke mer å hente. Tanken var tom. Nå handler det om å mobilisere nok krefter til å fullføre sesongen, for så å se inn mot VM i Eugene neste sommer.
«Mot normalt» for Ingebrigtsen
Men hva skal vi da si om Jakob Ingebrigtsen? Når skal det si stopp for OL-helten på 1500 meter?
Alt ser ut til å prelle av guttungen fra Sandnes, som etter et sliteløp mot et verdensklassefelt vant 3000 meter i Lausanne torsdag kveld.
Tiden var «bare» på 7.33,07, seks sekunder bak hans egen norske rekord, men likevel: At han skulle kontrollere inn seieren var det Leif Juster ville kalt «mot normalt».
For også 20-åringen er mørbanket i både hode og kropp. Likevel fortsetter han seiersfesten jorden rundt.
Det han har drevet med de 18 dagene etter OL-gullet har kostet. Prøv selv, det er bare å sette seg på flyet og legge adskillige tidssoner bak seg den ene og andre veien.
Han forflyttet seg syv tidssoner fra Tokyo til Sandnes etter 1500-metergullet.
Han forflyttet seg ni tidssoner den andre veien før forrige helgs langweekend i Eugene på USAs vestkyst.
Ingebrigtsen vant den engelske milen omtrent som han ville på neste års VM-arena, satte seg på flyet til Europa og forflyttet seg ni tidssoner tilbake igjen.
Det er meget krevende. Det ville vært slitsomt å gjennomføre en stillesittende kontorjobb med et tilsvarende program.
Men Jakob Ingebrigtsen har gjort det. Og han vinner alt han stiller opp i.
Har vunnet i fire øvelser
Idrettsutøveres kropper responderer forskjellig.
Warholm hadde ikke mer å gi, ganske sikkert av mange forskjellige årsaker.
Ifølge pappa Gjert hadde heller ikke Jakob Ingebrigtsen så mye å gi, han var «helt i kjelleren», men vant etter et strevsomt og taktisk klokt gjennomført løp.
20-åringen måtte bruke krefter på å tette luken til Stewart Mcsweyn. Så sørget nordmannen for å ligge i rygg helt inn mot oppløpet, der et magadrag de siste 50 meterne sikret seieren.
Men denne gangen var han tilsynelatende mye mer sliten enn OL-finalen, der han til sammenligning virket relativt uanfektet etter gulløpet i Tokyo.
Det er fristende å spørre hva løperen som var tenåring for 11 måneder siden er laget av.
For i år har han vunnet fire forskjellige øvelser i Diamond League-stevner: 1500, engelsk mil (1609 meter), 3000 meter og 5000 meter.
Fortsatt har Ingebrigtsen ikke løpt 10.000 meter på bane, og vi kan jo bare drømme om hva han er i stand til der.
Det skjer ikke i år. Men det kommer til å skje en dag, og det kan jo være at Jakob Ingebrigtsen er i stand til å vinne alle distanser fra 1500 meter til 10.000 meter i løpet av en stevnesesong. I så fall smått utrolig.
For karrieren som senior har knapt startet.
To uker igjen av sesongen
Gullheltene fra Tokyo er slitne nå, men fortsatt gjenstår det to uker av sesongen.
Favorittøvelsene 400 meter hekk og 1500 meter står på programmet i Brussel 3. september, men det er fortsatt usikkert om vi får se både Warholm og Ingebrigtsen på startstrek.
Seks dager senere er det Diamond League-finale i Weltklasse-stevnet i Zürich, der det ligger mye penger i sammenlagtpotten (35.000 Euro).
Dagen etter det igjen er det NM i Kristiansand.
Det er krevende å fullføre for gjennomslitne kropper, og ekstra krevende kan det bli for Warholm som også er invitert til et stevne på Olympiastadion i Berlin påfølgende søndag.
Så er det hvile i noen dager før oppkjøringen til VM i Eugene i juli neste år starter.