Dermed har danskene reist seg på eventyrlig vis etter noen heftige trøkker i gruppespillet: Først og fremst stjernen Christian Eriksens kollaps mot Finland, deretter to tap til tross for heroisk innsats under brutale omstendigheter etter lagkameratens hjertestans.

Faktisk er Danmark det første laget i EM-historien som avanserer fra gruppespillet etter å ha åpnet turneringen med to nederlag. Hele dansketroppen samlet seg i midtsirkelen rundt en mobiltelefon med en livescore-applikasjon for å få sluttresultatet fra Belgia-Finland i St. Petersburg (2–0).

Etterpå nektet både spillere og publikum å forlate arenaen. De feiret med sang, klemmer og æresrunder.

– Stor takknemlighet til Danmark. Til fansen, til befolkningen. De har tatt seg av oss, satt oss opp, og de har gitt oss vinger. Uten alle dere, hadde det ikke latt seg gjøre, uttrykker landslagssjef Kasper Hjulmand til DR etter kampen.

– Det er så sinnssykt at vi går videre, sier Mikkel Damsgaard mens 25.000 sterke Parken brøler «Vi er røde, vi er hvide» og midtbanespiller Thomas Delaney hopper inn i tv-bildet og skriker Damsgaards navn av glede.

Borussia Dortmund-spilleren var ikke den eneste som ropte på Mikkel Damsgaard mandag kveld. Driblekongen – troppens yngste og med tilnavnet «Damsinho» – ble løftet inn i startelleveren som erstatter for Christian Eriksen. Først slo han seg løs mot de belgiske stjernene, han beholdt naturligvis plassen i skjebnekampen mot Russland – og viste hvorfor landslagssjef Kasper Hjulmand har et nærmest kjærlig øye til 20-åringen fra Sampdoria.

For akkurat da danskene slet med det russiske bjørneforsvaret, lurte Mikkel rundt som en listig rev i mellomrommet:

Midtbanegeneral Pierre-Emile Højbjerg broderte pasningen mellom to russere, Damsgaard tok imot venstre fot, la til rette med høyre – og banket til med innside, skru og dupp. Russland-keeper Matvej Safonov kunne bare titte etter ballen, og Parken skrek av glede og trolig litt av lettelse.

«Roligansen» hadde fått nasjonalballhymnen fra 1986 til å runge over arenaen i København allerede 25 minutter før avspark, på en måte som overdøvet det danske tv-studioet i hjørnet av Parken. «Verdens deiligste kor», istemte 1992-helten Flemming Povlsen, som såvidt kunne høres på sin mikrofon på DR1.

Likte intenst var det ikke da kampen startet. Der danskene stupte i press og rystet et ballsikkert Belgia i forrige kamp, la russerne seg mer bakpå, lot danskene ta styringen – og det formelle bortelaget på hjemmebane slet med å skape de største mulighetene.

Ingen fikk en større sjanse til å lage 1–0 enn Russlands Aleksander Golovin. Danmark-stopper Jannik Vestergaard mistet ballen med hele laget på vei frem, Golovin overtok og stormet hele veien fra midtbanesirkelen og godt inn 16-meteren før han skjøt. Kasper Schmeichel stoppet forsøket mesterlig, og kanskje ga det muligens tryggheten Danmark trengte for å overta oppgjøret.

Først kom Pierre-Emil Højbjerg med et skremmeskudd og dundret ballen rett utenfor fra langt hold. Rett etter overlot han til Nordsjælland-produktet Damsgaard som lekkert fikset ledermålet danskene trengte – og etter pause dro Danmark opp angrep etter angrep.

Yussuf Poulsen fikk en feilpasning med silkebånd og gavepapir på – fra stakkars Roman Zobnin. I et forsøk på å spille hjem til egen keeper, satte Zobin istedet opp Danmark-angriperen på åpent mål. Målscoreren fra Belgia-kampen satte sitt andre i turneringen, og selv ikke da Vestergaard la Sobolev i bakken og spissbamsen Artem Dzyuba dundret inn reduseringen på et billig straffespark, ble hardt prøvede dansker knekt.

Istedet dro nyslått Champions League-mester Andreas Christensen frem en hammer av et vristskudd fra 25 meter etter heftig dansk press og to avvergede målsjanser i sekundene før. Det var dansk dynamitt, alt tvil var sprengt i filler, og da evighetsmaskinen Joakim Mæhle mottok ballen fra Højbjerg, satte fart langs flanken og endelig fikk brukt høyrefoten naturlig fra venstresiden, suste det fjerde inn i korthjørnet bak russerkeeper Safonon.

– Han er utrettelig. Han er blitt satt fri av Kasper Hjulmand. Det var Hjulmands oppfinnelse at vi skulle ha mer dynamikk på kantene. Han er målfarlig, hele tiden fremme i feltet og i dag får han lønn som fortjent, beskriver DR-ekspert Flemming Povlsen.

Selv løp den gamle spissen gnagsår på det tyske motstanderforsvaret på danskenes aller største fotballkveld i EM-finalen i 1992. Lørdagens 8-delsfinale mot Wales går på dagen 29 år siden sensasjonstriumfen, både Damsgaard og Andreas Christensen mener de skal slå Gareth Bale og kompani i Amsterdam.

– Jeg håpet på en magisk aften, først og fremst for guttenes skyld. Det hadde vært så vanvittig ufortjent om vi ikke hadde fått med oss noe, mener Kasper Hjulmand.