«Vålerenga har vært alene om å være «konge på haugen». Det har de, med noen få unntak, forvaltet dårlig, skriver Lars Tjærnås. «Vålerenga har vært alene om å være «konge på haugen». Det har de, med noen få unntak, forvaltet dårlig, skriver Lars Tjærnås. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

Tjærnås om Oslo-fotballen: Jeg kan knapt huske å ha opplevd noen snakke i rosende ordelag om en naboklubb

ANALYSE: Egen lykke er vel og bra, men andres ulykke er heller ikke å forakte. Kanskje kan dette ordtaket forklare litt av at Oslo er blant Europas svakeste fotballhovedsteder.

På Lerkendal eller Brann Stadion opplyses det, som alle andre plasser, om resultater i andre kamper. Scorer et av de lokale lagene, høres jubelen høyt og tydelig. Er du på kamp i Oslo, hører du samme jubelbrøl når resultatet kommer med et lokalt lag involvert.

Forskjellen er bare at det jubles når motstanderen scorer.

Aftenpostens fotballekspert Lars Tjærnås. Foto: Ørn Borgen

Konkurrerer om det samme

Jeg har levd veldig tett på fotballen i Oslo i flere tiår, i ulike roller. Jeg kan knapt huske å ha opplevd noen snakke i rosende ordelag om en naboklubb eller konkurrent. Jeg tviler på om oslofolk er utstyrt med større misunnelse generelt enn folk i andre deler av landet. Vi må trolig lete etter andre årsaker til at det er blitt sånn.

Vålerenga møtte Rosenborg på Ullevaal i mai. Til høsten får VIF sitt eget stadion. Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB scanpix

Oslo er mange folk på tett område. Det betyr også at mange klubber er veldig tett på hverandre. De konkurrerer om samme publikum, samme lokale samarbeidspartnere – og samme spillere. Det gjør det verre å lykkes. Det forsterkes betydelig av at altfor mange av klubbene også har samme (høye) ambisjonsnivå.

Resultatet av dette er for få gode klubber, og for mange halvgode. Eller – skal vi være helt ærlige? Akkurat nå har vi et halvgodt lag, og resten er egentlig temmelig svake.

KFUM Oslo rystet Molde i cupen tidligere i år. Foto: Berit Roald, NTB scanpix

Vålerenga har få ting å skylde på

Etter at Lyn forsvant, har Vålerenga vært alene om å være «konge på haugen». Det har de, med noen få unntak, forvaltet dårlig. Plasseringer nærmere bunn enn topp i øverste divisjon og stadig færre tilskuere har vært den triste fasit de seneste årene. Vålerenga har få ting å skylde på – og stor grunn til å se seg selv i speilet.

Vålerenga har i ganske stor grad vært seg selv nok litt for lenge. De har hentet inn en rekke spillere fra rundt i byen ganske langt ned i aldersklassene, en slags darwinisme, der de sterkeste overlever og kommer opp gjennom nåløyet i klubben. Det er kanskje fint for dem selv på kort sikt, men det svekker den underskogen de selv er avhengige av for å blomstre. Og derfor rammer det også Vålerenga selv over tid.

Skeid og Lyn møttes i cupen i april. Skeids Jens Braathen Rongved (t.v.) mot Lyns Emil Borkø. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Anleggsmangelen

Oslos manglende suksess skyldes selvsagt mer enn dette. En av de viktigste grunnene handler om anlegg – eller mangel på anlegg.

I Bydel Bjerke, der jeg kommer fra, bor det rundt 30.000 mennesker. Der er det ingen anlegg som i vinterhalvåret har undervarme, eller kan garantere gode treningsforhold. Dette er regel mer enn unntak i byen som har vunnet kun ett seriemesterskap på over 30 år.

Stabæk får det til med små midler. Her blir Sindre Mauritz-Hansen (t.v.) gratulert av Ohi Omoijuanfo i cupkamp mot Asker i mai. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Det er mange gode spillere

Siden Oslo fotballkrets omfatter mer enn Oslo by ser statistikkene litt penere ut. Stabæk ble seriemester så sent som i 2008, og kjempet i toppen også for to sesonger siden.

Både Stabæk og Vålerenga har aldersbestemte lag som er blant de aller ypperste i landet.

Så alt er langt fra mørkt. Det viser kåringen av byens 50 beste nåværende fotballspillere.

Det var vanskelig. Heldigvis var ikke årsaken at vi manglet kandidater. Det var fordi mange som er oppvokst i byen spiller, og presterer, på et høyt nivå.

Det bør gi håp til de som på løkka på Romsås, Holmlia eller Røa trener time etter time for å oppfylle sin store drøm om å bli en god fotballspiller.

Det er fullt mulig å bli det også om du kommer fra landets hovedstad.