Som direktør for Studentsamskipnaden i Stavanger har hun vært gjennom et krevende år. Uten studenter på universitetet er det ikke behov for kantiner. Sportssenteret har vært stengt i perioder, og ansatte har blitt sagt opp eller permittert. Ingenting er som det pleier i idretten heller. Mye av toppidretten går sin skjeve gang, mens ingen vet hvor mange som dukker opp igjen når breddeidretten etter hvert får lov til å starte. Det er tøffe tider, både i dagjobben og «bijobben» som styremedlem i idrettsstyret. Hvis Elisabeth Faret velges for fire nye år, er en av oppgavene hennes å få idretten opp igjen etter korona.
Frafall
– Ta studentidretten, for eksempel. Den er helt død. Jeg er spent på hvor mange som har falt fra i perioden med korona. Ungdom på 14–15 som var på terskelen til å satse videre, og de på 19–20 som slutter fordi det er for tøft. Og ikke minst de frivillige, foreldrene som kjører ungene sine på trening. Kommer foreldrene tilbake igjen? Hvordan skal vi skape engasjement? Vi har brukt tiden på hytta og i båten. Jeg er speaker på hockeykamper, men uten arrangementer har jeg i stedet vært på fjellet hver eneste helg siden jul.
Og nettopp hockey er nøkkelen til å forstå Elisabeth Farets mangeårige tilknytning til idretten.
– Ungene begynte å spille hockey for over 20 år siden, og jeg husker at fedrene kranglet om istid, det var en dragkamp mellom Siddis og Viking, og jeg ble opptatt av dette med anlegg. Jeg har alltid vært politisk interessert og har fått spørsmål om å stille til valg for partier. Det har ikke passet meg med partipolitikk, det er idrettspolitikk som engasjerer meg.
Fikk ikke lov
Veien gikk fra å være mor til unger som spilte, til styreleder i Viking hockey og en rekke andre sportslige verv.
– Det handlet om anlegg, om kampen om istid. Kampen mellom jenter og gutter, en kamp om hvem som skulle få lov til å trene, sier Faret.
At det er en kamp mellom kjønnene i norsk idrett, har hun selv fått erfare. Som da hun tilbød seg å være med som trener for laget til sønnene. Ifølge Faret ble ikke forslaget særlig godt mottatt av hockeyfedrene.
– Jeg var leder av Viking Hockey og ville være trener for guttene mine. Tror du jeg fikk lov? Det var ikke tale om at jeg skulle få være trener. Du ser ikke kvinnelige dommere eller trenere for guttelag, med mindre det er for de helt yngste.
For to år siden var hun innstilt som visepresident i Nif. Det vervet gikk til en annen, i stedet ble Faret valgt til styremedlem. Flere kvinnelige ledere er noe som opptar 53-åringen, som har ledet arbeidet med kjønnsbalanse i norsk idrett.
– Målet er å få 40 prosent kvinnelige ledere. Det er satt ned utvalg fra hele idretten som har jobbet med dette. Vi ser på virkemidler for å øke kvinneandelen gjennom blant annet gode valgkomiteer som forplikter seg til å se på kjønnsbalansen, men også spredning i alder og geografi.
Mektig, men lite synlig
Men hva er egentlig idrettsstyret? Ifølge nettsiden til Norges idrettsforbund er «idrettsstyret idrettens høyeste myndighet mellom idrettstingene. Styret har som oppgave å gjennomføre de vedtak som er fattet på tinget, samt andre fellesoppgaver både nasjonalt og internasjonalt.» Med andre ord har de 14 medlemmene mye makt over norsk idrett. Likevel er 13 av dem lite synlige utad. I store saker som OL eller høydehusdebatten, er det president Berit Kjøll som fronter synspunktene i mediene.
– Er det et konsensusstyre, eller har du som styremedlem reell makt?
– Det er ikke et konsensusstyre, men består av sterke personligheter med sterke meninger. Jeg skulle ønske vi var enda tettere på slike saker som OL og høydehus, men det går fort, og noen ganger må kanskje Berit Kjøll uttale seg på vegne av idrettsforbundet. Men det er et fellesskap, og vi må snakke sammen, slik at alle er på lag, sier den utflyttede finnmarkingen, og peker på at mye av arbeidet handler om å påvirke andre med makt i samfunnet.
Da jeg ledet ishockeyen, fikk jeg regning fra foreldrene som var på tur. De hadde tatt seg en drink i baren. Men det er ikke spørsmål, du bruker ikke penger som skal gå til idretten.
– Hvordan påvirker dere?
– Vi har mange med politisk bakgrunn. Nå handler mye om korona, om nedstengning, gjenåpning og penger. Da gjelder det å være tett på politikerne som skal ta beslutninger. Det handler om å bruke de kanalene vi har, og det gjelder ikke bare idrettsstyret, for også særidrettene påvirker sine lokalpolitikere. Men siden det har vært lite idrett, har det vært andre ting vi har fokusert på, som rasisme, minoriteter og kjønnsbalanse.
– Betaler selv
Randabergbuen Tom Tvedt var idrettspresident fram til 2019. Han fikk massiv kritikk for manglende åpenhet om pengebruken i forbundet.
– Har du vært med på en ryddejobb etter det forrige regimet?
– Da jeg ledet ishockeyen, fikk jeg regning fra foreldrene som var på tur. De hadde tatt seg en drink i baren. Men det er ikke spørsmål, du bruker ikke penger som skal gå til idretten. Det er ikke et diskusjonstema lenger. Når vi er ute på turer, betaler vi selv hvis vi skal ha noe å drikke, du bruker rett og slett ikke penger fra idretten. Jeg tror vi har fått en ny periode der folk er bevisste, og det er ryddet opp i mye av det som lå der, sier Faret, og legger til:
– Jeg synes Tom gjorde en god jobb, han hadde bare veldig dårlige rådgivere på kommunikasjonsdelen.
Det har ikke vært veldig mange store idrettsarrangement i koronapandemien, og styremedlemmene har ikke vært mye på reise. Det blir heller ikke noen reise til sommerens OL i Tokyo.
– Norge er et lite land som er kommet lenger i de verdispørsmålene enn mange andre. Det er ikke en sjel i idrettsstyret jeg tenker på som en idrettspamp, men det er vanskelig å gjøre noe med holdningene internasjonalt.