– Jeg kjenner ikke Granerud så godt, men han er en bra mann og hans støtte er viktig. Vi er takknemlige for alle som støtter oss, sier Vitaly Kalinichenko (29) til VG.
Han falt som aller førstemann utenfor listen over de som kvalifiserte seg til lørdagens normal bakke-renn i VM. Men han har langt viktigere ting å tenke på.
I en melding på Twitter markerte Halvor Egner Granerud årsdagen med å be om økt støtte til Ukraina:
«Ett år er gått siden det Europa jeg har kjent hele mitt liv ble endret. Krigen pågår fortsatt, og det er fortsatt behov for hjelp», skrev verdens beste skihopper.
– Jeg kommer aldri til å glemme den dagen Russland invaderte Ukraina. Jeg husker det som det var i går, sier Vitaly Kalinichenko når VG treffer han i intervjusonen.
– Vi var på treningsleir i Polen. Jeg har ikke vært i Ukraina på ett år og tre dager. Men etter VM håper jeg å dra tilbake.
FÅ OVERSIKT: Her er VM-programmet!
Umiddelbart etter invasjonen flyttet han og den nærmeste familien til Tyskland, der de har holdt til siden. Han har dratt fra Tyskland til hopprenn rundt i verden.
– De skyter på våre byer. De dreper våre kvinner og barn. Våre militære kjemper bare mot russernes militære. Mens russerne bomber vår sivilbefolkning, sier ukraineren.
VGs VM-utsendte beklager først at vi bare snakker russisk, ikke ukrainsk, men Kalinichenko finner det greit når vi presenterer oss som norske.
– Hva tenker du om at IOC lefler med tanken om å la russere delta i internasjonale mesterskap igjen?
– Russland er en aggressor. At de skal kunne sende sine utøvere til kamp med utøvere fra siviliserte land, synes jeg er feil når de samtidig bomber sivile mål i Ukraina.
– Tror du på seier for Ukraina?
– Ja, jeg er sikker på seier. Selvfølgelig håper jeg at krigen skal ta slutt så snart som mulig, men jeg innser også at det må ta den tiden det tar.
Når Halvor Egner Granerud kommer til intervjusonen etter kvalifiseringen fredag, snakker han om sin Ukraina-støtte.
– Hvis stemmen min gjør at én ekstra ønsker å bidra, så tenker jeg at det er bra.
Han forteller at han møtte Sander Trelvik, som ble skadet i et russisk angrep mens han jobbet som frivillig hjelpearbeider i Ukraina, da de begge var gjester hos Lindmo.
– Etter å ha møtt ham, har jeg helt klart lyst til å støtte dem. Jeg følte at årsdagen var en passende dag.
– Har du kontakt med de ukrainske hopperne?
– Jeg prater litt med dem når jeg ser dem. Jeg husker godt første gang vi møtte dem etter at krigen brøt ut. Det var i Klingenthal i høst. Det var sterkt å møte dem igjen. Jeg føler virkelig hvor heldige vi er som kan «sose rundt» i Norge og prøve å bli best mulig til å hoppe på ski - mens de skal prestere samtidig som de har helt andre og viktigere ting å tenke på.