De tre mer erfarne juniorene skulle delta i NM i 1994. I båten måtte de være fire. Siden trioen hadde kjørt motocross på gården til familien Tufte, ble sønnen Olaf tilfeldigvis spurt om han ville være med. Han var helt fersk i den idretten, men sa ja.

– Han hadde ikke peiling på roing, men ble hanket inn for å fylle et sete, opplyser trener Bjørn Inge Pettersen.

Søndag skjer det spesielle. Da setter hans sønn, Ole Christian Nord Pettersen, Vidar Dyblie, Geir Lohne og Olaf Tufte seg sammen i båten igjen under NM på Årungen.

– Ringen er sluttet, mener Pettersen.

– Det handler om å børste støv av de guttene som fikk meg til å ro, kommenterer Tufte.

Skjønte hva som bodde i Tufte

Vidar Dyblie husker at Tufte hadde funnet veien til Horten roklubb nettopp fordi han kjørte cross og trengte et sted å trene.

– Det tok ikke så lang tid før jeg slo gutta på romaskin, ler Tufte.

Tufte ble med til junior-NM, gjengen tok tre gull i ulike båtklasser og ble deretter tatt ut til nordisk mesterskap.

I starten fikk nykommeren spøkefullt høre at han bare kunne løfte årene hvis han ikke fikk det til. Så kunne de andre ro.

Så viste det seg at den ferskeste hadde god fysikk og et spesielt hode.

– Vi skjønte at han hadde kapasitet, kommer det fra Dyblie.

Samme sesong ble det gull i nordisk mesterskap og deltagelse i junior-VM i München. Deretter sa Dyblie og Pettersen takk for seg. Geir Lohne fortsatte litt til, Tufte i «all evighet».

Han skulle komme til å bli en legende som avsluttet karrieren i en alder av 45 år. Da var vestfoldingen blitt olympisk mester to ganger og hadde vunnet to VM-gull. Deltagelse i syv OL førte ham til toppen av en eksklusiv liste der han alene innehar førsteplassen i Norge.

Olaf Tufte var den av kompisgjengen som fortsatte. Han ble Norges og verdens beste roer. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Skulle de prøve igjen?

Vennene har fulgt Tuftes mange år i eliten. Da de skjønte at karrieren gikk mot slutten, dukket ideen opp. Skulle de sette seg i samme båt igjen?

Tufte hadde ideen, men Pettersen ble primus motor.

Er så gjengen klar for et hardkjør i NM etter så mange år?

– Jeg synes at vi har gjort god progresjon, selv om vi bare har hatt syv–åtte økter sammen i båten, kommer det fra Dyblie.

Han forteller at kompis Tufte er tent.

– Han sitter bak der og retter på oss, sier Dyblie.

Karrieren ble avsluttet med denne gjengen i OL. Martin Helseth (f.v.) Olaf Tufte, Oscar Helvig og Erik Solbakken. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Kaller seg Gullfireren

– Hvert år har vi har vi en samling i Gutteklubben Grei. Jeg tror ideen om comeback dukket opp over et par glass øl, minnes trener Pettersen.

Tufte korrigerer litt: – Vi kaller oss Gullfireren

Treneren tror at årsaken til at Olaf Tufte ble så tent på roing i sin tid, var at miljøet i roklubben var så unikt sammenlignet med mye av det Tufte hadde vært med på tidligere. Nå ser «sjefen» igjen mye av det han husker fra den gangen.

– Det som er litt artig, er at de er dønn seriøse, gamlegutta. De sitter som skolelys når gamletreneren retter på teknikken deres.

Det spesielle søndag er at Tufte endelig får komme først i mål.

– Det har han ikke gjort tidligere i sesongen, men nå sitter han med ryggen til i baugen. Og så får vi se hvor langt frem fireren kommer når det gjelder, sier Pettersen.

Med Tufte på laget blir det kamp om å levere varene.

– Vi har hatt en facebookgruppe og tirret hverandre opp. Tidene på treningene er lagt ut. Jeg tror at dette samarbeidet kommer til å vedvare, avslutter Tufte.

Han tror imidlertid at det skal holde hardt å ta medalje.