Etter OL i Rio de Janeiro for fem år siden sto toppidrettssjefen i en kryssild av meninger: Tidligere olympisk mester Andreas Thorkildsen tok rollen som spydspiss i debatten og beskyldte Olympiatoppen for overadministrasjon og å være bakpå i målsettinger og ressursfordeling.

Mens tidligere golfpresident Finn H. Andreassen mente medaljefangsten på fire bronser under lekene i Brasil burde føre til at Olympiatoppen ble nedlagt, alpinist Kjetil Jansrud lanserte muligheten for å organisere norsk idrett på ny, og en ekstern evaluering av lekene i Brasil ble igangsatt.

I Tokyo-OL endte Norge på fire gull, en verdensrekord, en olympisk rekord, to sølv, to bronse og ble beste nordiske nasjon. Et helt annet klima ventet på Tore Øvrebø etter returen til Norge fra Japan denne uken.

På VGs oppfordring lister toppidrettssjefen opp årsakene til hva som har snudd norsk sommeridrett opp ned sammenlignet med fem år siden.

– Etter 2012 kom det også en ekstern evaluering («Tvedt-rapporten»). Da fikk vi litt større mandat til å gjøre flere ting og innførte et klarere ansvar for oppfølging av sommer- og vinteridretter. Det ble etablert i 2014–2015, og til Rio hadde vi ikke fått det på plass på samme måte. Nå har Marit (Breivik) vært sommeridrettssjef først i de to årene før 2016, til å etablere en struktur. Så har vi hatt en femårssyklus nå, fra 2016 til 2021, og det har vært gunstig, tror Øvrebø.

– I 2016 ble det fremstilt som at vi hadde null peiling på sommeridrett og var kjempeflinke på vinter. Nå har vi formalisert denne oppfølgingen tydeligere, legger han til og bemerker hvordan norsk idrett – sportslig og organisatorisk – har taklet coronapandemien.

– Regjeringen og Stortinget kjøpt argumentasjonen om at vi trengte ekstra midler i forbindelse med utsettelsen av OL. Det har gjort susen i mange forbund og vi fikk opprettholdt konkurransekraften. Så har jeg sagt i hele år at jeg tror norske utøvere og trenere har vært blant de fremste til å håndtere coronatiden. Tatt konsekvensen av utsettelsen og lagt nye grundige sesongplaner for å oppnå optimal utvikling. Det handler ikke bare «å komme seg gjennom» denne fasen, sier Tore Øvrebø.

– Gjorde dere noe annerledes inn mot Tokyo enn det dere rakk mot Rio?

– Veldig vanskelig å måle. Men jeg tror vi hadde en bedre og grundigere analyse med landslagene på hva som måtte utvikles. Et enda tettere samspill. Mer strategisk, kontinuitet på utviklingsområdene enn vi kanskje klarte før. Det betyr nok noe. Jeg opplever at mange er blitt mer systematiske i toppidrettsarbeidet.

– Er dere blitt spissere på noe vis; er det lagt mer penger på færre utøvere til dette OL?

– Vi har vært enda tydeligere på å jobbe med de landslagene som viser vilje og evne til å ha en toppidrettssatsing. En type spissing som er mer en tydeliggjøring av kultur.

– Har det gått utover noen? Hvem har vært flinke og hvem har ikke vært flinke til å vise vilje og evne?

– Jeg tror ikke det har gått utover så mange. Tror vi har håndtert flere, og jeg har tror det har hatt virkning i landslagene. Blitt mer fokusert arbeid og forståelse av hva som må til.

– Hvordan synes du kritikken mot dere etter Rio traff?

– Jeg var ikke så opptatt av den kritikken. Synes den var tabloid og enkel. Når noen først mener dette er dårlig, er analysen fort satt for hele mediene. Da er det om å gjøre for mediene å være kulest den ene analyseveien.

– Nå er det snudd. Nå er vi liksom så fryktelig gode. Det er ikke helt sant, det heller, sier Tore Øvrebø.

– Dere er ikke så fryktelig gode?

– Det er ikke det jeg sier, vi er gode. Vi er gode sammen med særforbundene. Når vi lykkes, er vi vanvittig bra, da er vi verdens beste. Men hva som er det enkeltes bidrag er ikke så lett å slå fast uten å gå dypere inn i det. Det vi visste etter Rio, og som vi vet fortsatt, er at innenfor den norske måten å drive toppidrett på, er det mulig å bli verdens beste. Det er betryggende. Men det krever utrolig mye av enkeltindividenes innsats og engasjement.

– En veldig mye bedre Olympiatoppen gir ikke nødvendigvis medaljer om det ikke er utøvere og trenere som virkelig vil bli gode. Jeg tror det hadde blitt færre gode totalt sett uten Olympiatoppen. Jeg tror den er en viktig del av helheten. Men ikke årsaken, fastslår toppidrettssjefen og utdyper:

– Alle initiativene til ordentlig toppidrettssatsing i Norge, kommer fra særforbundene. Om det er landslagene, klubber eller familier tilknyttet et forbund, så starter toppsatsingen i særforbundene.

– Samtidig spiller Sverige OL-finale i fotball, mens Norge ikke er med. Hva sier du til det?

– Det vet jeg ikke hva jeg skal si til. Det er veldig gledelig for Sverige.

– Det er vel et land vi delvis kan sammenligne oss med i fotball?

– Det kommer an på hva du mener med det. De er dobbelt så mange som oss.

– Men Norge er bedre enn dem på den olympiske statistikken i år?

– Ja, vi er det. Tenk på det. Vi er bedre enn Danmark også. Hvis de hadde fått flere gullmedaljer, hadde de kanskje vært bedre enn oss igjen. Det er de små talls statistikk.

– Hva legger du i at Norge ble best i Norden i Tokyo-OL?

– Det er først og fremst gøy. Vi var veldig klart dårligst i Skandinavia i Rio. Det var ikke gøy. Så skal man ikke se vekk fra det som skjedde i Pyeongchang. At vi var verdens suverent beste vinternasjon. Det er samme systemer, samme måte å tenke på, og mye av de samme folkene som bærer kompetansen og kulturen, påpeker toppidrettssjefen.

Samtidig røk noen norske medaljer med noen ørsmå feiltreff. Skytterduoen Jon-Hermann Hegg og Jeanette Hegg Duestad tok fjerdeplasser, og taekwondoutøver Richard Ordemann tapte sin bronsefinale.

For å løfte disse og lignende utøvere opp til pallen i Paris om tre år, frir toppidrettssjefen til landets ledere for mer penger:

– Akkurat det med å finansiere toppidretten, utøvere som driver ikke-kommersielle idretter, der har vi noe å gjøre i lag. Der skulle vi ønske vi kunne anvendt mer statlige penger. I Norge er det kun noen få av syklistene som tjener penger. De fleste er fattige. Roere tjener ikke penger, seilere tjener ikke penger, skyttere tjener ikke penger, sier Tore Øvrebø.

Til hans oppfordring svarer kulturminister Abid Raja (V) følgende:

– Toppidrettssjefen har rett i at mange av våre fantastiske utøvere fortjener bedre vilkår. Staten stiller allerede milliarder til disposisjon for idretten, mye til barn og unge. Det skal vi fortsette å gjøre. Samtidig er det ikke sikkert at det er statens oppgave å finansiere alt. Her bør også Olympiatoppen og private aktører se på muligheter for å øke interessen for å bidra til at også utøvere på vei opp og frem kan få støtte, mener Raja.