– Jeg håper UEFA kan sette litt mer makt bak Financial Fair Play-prinsippene, men jeg har ikke særlig tillit til det, sier førsteamanuensis i idrettssosiologi Arve Hjelseth ved NTNU.
– Mange drømmer om at England skal realisere en «50+1»-modell, som de fleste tyske klubbene er basert på og hvor medlemmene kan blokkere den type initiativ som Super League. Jeg tviler på at det er så realistisk i England, sier han.
En «50+1»-modell sikrer at klubbens medlemmer eier 50 prosent av aksjene + én aksje. På den måten har de samlet mer makt enn en ekstern eier.
– Men det er nok en større sjanse for at det disse klubbene (Super League-klubbene) kommer opp med en alternativ modell om ett år eller to, spår han om fremtiden.
Også Aftonbladets profilerte fotballreporter Erik Niva ber om reformer:
Når de rikeste klubbene blir rikere, blir det en «kjempeutfordring» å lage spennende turneringer der både store og små deltar, mener Hjelseth.
– Det skyldes selvfølgelig pengene som ligger i Champions League. Man burde ønske seg en reform som ga litt mer likhet i betingelser, sier han.
Real Madrids president Florentino Pérez har uttalt at Super League var nødvendig etter store økonomiske tap under coronapandemien.
Karen Espelund, som er styremedlem i Rosenborg, er rystet:
– Pérez har en patetisk argumentasjon om fallende inntekter. Noen må jo stille spørsmålet om kostnadsnivået skal være som det har vært. Alle må omstille seg etter inntektsfall. Han skylder på corona som om ingen andre har fått effekter og måttet omstille. Ingen pirker borti lønninger og overgangssummer i internasjonal herrefotball. Skal det være aksept for et ekstremt kostnadsnivå? Det spørsmålet reises ikke. Det legges som premiss at man trenger en voldsom økonomisk vekst, sier Espelund, som er tidligere generalsekretær i Norges Fotballforbund og i sin tid ble tidenes første kvinnelige styremedlem i UEFA.
– Det er bare en unnskyldning. Mange klubber og eiere har stor gjeld, og så en mulighet til å komme seg ut av det. Pandemien har forsterket det. Men det er bare en måte å unnskylde seg på, mener Rune Bratseth, en av Norges beste fotballspillere gjennom tidene.
Deloitte anslo i januar i år at 20 av verdens største klubber vil gå glipp av rundt 20 milliarder kroner i inntekter innen utgangen av 2020/21-sesongen (inkludert fjorårssesongen) som følge av pandemien.
Så hvordan står det til med økonomien til de største klubbene?
Neppe så ille, men det er sammensatt.
Barcelona, for eksempel, har økt inntektene hvert år fra 2016 til 2019, men har samtidig gigantisk gjeld - på vel 10 milliarder kroner. Forbes utropte nettopp Barca til verdens mest verdifulle klubb.
– Hvis det er så jævlig dårlig stilt, burde de kanskje ikke være med på nye milliardforhandlinger om nye spillere, sier tidligere TV 2-sjef Bjørn Taalesen om Super League-klubbene.
Han mener det viser at «det er så kynisk at det er nesten ikke er til å tro».
– Å begynne å snakke corona i den sammenheng er bare enda verre. Det er sånn de holder på. De kjøper over evner, forbigår alle vedtak om økonomistyring ved å finne på nye ting, og så driver de fra hånd til munn, sier Taalesen, som snakket med VG før klubbene begynte å trekke seg fra Super League tirsdag kveld.
Taalesen har tidligere vært med å kjøpe Premier League-rettighetene. Hans først reaksjon da han fikk høre om Super League:
– At jeg er glad jeg ikke er ansvarlig for TV 2 Sporten, sier han og legger til at det er fullstendig «høl i huet». Men samtidig:
– Jeg skal se den TV-stasjonen som sier at den ikke vil vise kamper fra Super League.
Arve Hjelseth føler seg trygg på at Barcelona ikke trues av konkurs.
– De har enorm gjeld fordi pengene flyr ut i konkurranse om de beste spillere. Men det er klart at verdien er veldig høy. Hvis Barcelona ble solgt på åpent marked, ville prisen være astronomisk fordi utsiktene til fremtidig inntjening er store, sier han.
Men som investeringsobjekt ville risikoen vært høy, påpeker han.
Han mener det neppe var tilfeldig at Chelsea og Manchester City først fikk kalde føtter.
– Jeg tror jo at for eierne i City er hovedpoenget å skape sportslig suksess, og da bruker de de ressursene, som de nærmest har ubegrenset av, for å lykkes med det. Det betyr at de er mer opptatt av statusen til turneringen, enn å tjene mest mulig penger.
– For John Henry (Liverpool) og «Glazers» (Manchester United) er situasjonen en helt annen. De vil ha en institusjonell struktur som reduserer risikoen.
– At de amerikanske eierne i Manchester United og Liverpool er frustrert over økonomistrukturen i europeisk klubbfotball er åpenbart, for det legges veldig dårlig til rette for å skape profitt.
– Enhver inntektsøkning vil gå til spillerkjøp, lønninger og agenter fordi det alltid vil være konkurranse om de beste spillerne, sier han.
– Har pandemien blitt «brukt»?
– At planene har foreligget forut for pandemien er det ingen tvil om, men det har nok blitt brukt som en brekkstang for å fremskynde prosessen litt. Det er et påskudd også at «dette har ruinert oss, så nå må vi gjøre noe helt annet».
Peter Duvinage, professor ved Universitetet i Tubingen, mener pandemiens påvirkning på klubbenes økonomi gjorde at det fristet å lage en Super League.
– Jeg synes timingen var ganske perfekt økonomisk sett. De største klubbene sliter for øyeblikket på grunn av at de ikke har inntekter fra billettsalg, som ligger på 4-6 millioner euro per kamp. Samtidig som spillerne nekter å gå med på å kutte lønningene deres. Så kostnadene er de samme med lavere inntektene, sier Duvinage, som også er medlem av voldgiftsretten i det tyske fotballforbundet.
– Ideen hadde ingenting med sport å gjøre. Det var kun eiernes grådighet. Det er skummelt når noen som er ekstremt rike tror de vil kunne bestemme fritt, sier Rune Bratseth, Viasat-ekspert og styremedlem i Rosenborg.