Superliga-gigantene nekter å gi seg. Dette kan være forklaringen.

De tre gjenværende klubbene fra superligaen er i tottene med Uefa. Maktkampen i fotballverdenen er langt ifra over.

Real Madrid-president Florentino Pérez har vært superligaens ivrigste forkjemper. Real Madrid-president Florentino Pérez har vært superligaens ivrigste forkjemper. Foto: Eric Gaillard / Reuters / NTB

Det er nå litt over en måned siden 12 av verdens største fotballklubber skapte overskrifter over hele verden med opprettelsen av superligaen.

Prosjektet falt raskt sammen, men maktkampen er ikke over. Real Madrid, Barcelona og Juventus er nå i munnhuggeri med det europeiske fotballforbundet (Uefa). Det de i bunn og grunn krangler om, er hva slags etterspill det havarerte superliga-prosjektet skal få.

Det kan gå mot et heftig rettsoppgjør. Hvordan ser veien videre ut?

Slår tilbake mot Uefa

La oss friske opp hukommelsen litt. 18. april kunngjorde 12 av Europas største klubber at de ville starte en egen superliga. Den innebar blant annet at grunnleggerklubbene ikke kunne ryke ut, mens andre lag ville blitt invitert inn. Klubbene forsøkte å rettferdiggjøre prosjektet ved å si at fotballen behøver større reformer for å overleve.

Etter press fra fans, spillere, myndigheter, Uefa og Fifa trakk klubb etter klubb seg fra prosjektet etter kort tid. Til slutt sto bare Barcelona, Real Madrid og Juventus igjen.

Forsøket var stoppet – enn så lenge.

Så hva har skjedd siden? Det rette å begynne med er kanskje at Barcelona, Real Madrid og Juventus rent formelt fortsatt ikke har trukket seg fra prosjektet.

Denne uken ble det klart at Uefa har startet en disiplinærsak mot de tre klubbene. Uefas syn skal være at klubbene har brutt forbundets regelverk gjennom arbeidet med superligaen. Et resultat kan bli at de tre kastes ut av Champions League.

Klubbene har svart med harde ord.

– Barcelona, Juventus og Real Madrid, som alle er mer enn et århundre gamle, vil ikke akseptere noen form for tvang eller uutholdelig press. De er fortsatt sterke i viljen til å respektfullt diskutere de snarlige løsningene fotballen trenger, sa klubbene i en pressemelding nylig, ifølge The Guardian.

Vis fakta ↓
Den europeiske superligaen

En sak som gir gigantene håp

Klubbene sier at Uefas sak mot dem er «uforståelig» og et angrep mot europeisk lov. Med dette sikter de til en kjennelse fra en spansk domstol i april. Den slo fast at fotballens styremakter, altså Fifa og Uefa, ikke kan legge hindringer for superligaen ved å true med sanksjoner mot klubbene eller spillerne, for eksempel at man ikke får delta i VM om man spiller i superligaen.

Spørsmålet er imidlertid hvor langt denne spanske kjennelsen hadde nådd i en rettssal.

For noen år siden utestengte det internasjonale skøyteforbundet (ISU) to skøyteløpere som ville delta i lukrative løp utenfor ISUs paraply. De to skøyteløperne klaget til EU-kommisjonen og fikk i fjor medhold i EUs domstol. Den mente at ISUs sanksjoner mot løperne gikk imot EUs konkurranselov. På samme vis ønsker superligaklubbene at domstolene ser nærmere på Uefas monopol på europeisk fotball.

ISU-dommen gir kanskje klubbene tro på at de sitter med gode kort. Det vil imidlertid også være noen som mener at en slik lukket liga, der kun «de kuleste» i klassen får slippe inn, går imot EUs prinsipper om konkurranse. Champions League og Europa League involverer de mindre klubbene i større grad enn det superligaen ville gjort. Sånn sett vil noen kanskje tenke at superligaen er mindre konkurransevennlig.

I starten av mai tok flere Manchester United-supportere seg inn på Old Trafford før kamp for å protestere mot Glazer-familien, som eier klubben. Superligaen var dråpen som fikk det til å renne over for svært mange fans. Foto: CARL RECINE / Reuters / NTB

Kan ende i CAS

Et rettsoppgjør mellom klubbene og fotballens styrende organer vil være svært komplisert, med forskjellige lover og tolkninger på tvers av landegrenser.

Ifølge CBS kan det hele ende opp i EU-kommisjonen eller hos idrettens øverste domstol (CAS).

Det er vanskelig å forutsi hvordan et slikt oppgjør skal gå.

Samtidig er det fortsatt en mulighet for at partene når et kompromiss.

Fifa-president Gianni Infantino (t.v.) med Real Madrid-president Florentino Pérez under finalen i klubb-VM i 2018. Det er uvisst om tonen dem imellom er like hjertelig i dag. Foto: Kamran Jebreili / TT NYHETSBYRÅN

Ønsker ikke å tape ansikt

Mye av tanken bak superligaen gikk ut på at storklubbene ønsket en større del av TV-pengene.

De tre klubbene mener fortsatt at superligaen er riktig og viktig for fotballens fremtid.

– Fra begynnelsen av er superligaen blitt fremmet med mål om å forbedre situasjonen for europeisk fotball, gjennom dialog med Uefa og med fokus på å øke interessen for sporten og å gi fansen det beste showet, skriver de tre klubbene.

De tapte det første slaget, men har fortsatt ikke kapitulert fullstendig. Det kan skyldes stahet, at de fortsatt har tro på å lykkes gjennom rettsinstanser eller at de ønsker å sitte i en sterkere forhandlingsposisjon mot Uefa. Sistnevnte har alt å tjene på å få med seg de tre videre i fremtidige Champions League-sesonger.

Extra Bladet skriver at en kilde i Uefa sier at det ikke er vanlig å utestenge klubber, så lenge sakene går i det juridiske systemet.

Samtidig vil de neppe slippe Real Madrid, Barcelona og Juventus ustraffet unna etter superliga-bråket.

Andre kilder: Forbes, Insidethegames