Etter 62 minutter sørget Joachim Thomassen (33) for Sarpsborg 08s første seier på Lerkendal noen gang. På dét tidspunktet hadde ikke Rosenborg skapt en eneste sjanse. Innbytter Guillermo Molins var nær ved å sikre ett poeng på tampen, men da dommer Tore Hansen blåste i fløyta for siste gang, var det fullt fortjent at det var bortelaget som hevet armene over hodet og jublet for seier.

– Det var elendig. Det er bare ett ord som trengs til å oppsummere det. Det var ikke bra, sier Hareide i pressesonen etter kampen.

– Hvorfor blir det slik?

– Jeg vet ikke på stående fot. Vi begynte kampen helt supert, og fikk et mål annullert, noe som var korrekt. Vi gikk ned i tempo, ble stillestående og statiske i spillet, og da er det enkelt å forsvare seg mot oss. Vi skapte nesten ikke en sjanse, og det er bekymringsverdig i seg selv.

Savner Zachariassen

Og Hareide erkjenner at et Rosenborg uten toppscorer Zachariassen er et mer ufarlige lag, og et enklere lag å hanskes med for motstanderen, til tross for at midtbanen har store navn som Per Ciljan Skjelbred, Alexander Tettey, Markus Henriksen (skadet) og Anders Konradsen (på benken).

– Vi merker at Zachariassen er ute, spesielt på det at vi ikke har noen som løper inn fra midtbanen når det blir slått innlegg. Det er kanskje sammensetninga som blir litt lik. I dag var det kanskje spesielt merkbart, med ham ute. Vi sliter litt med å finne den rette konstellasjonen, stå riktig, og gjøre det riktige sammen.

Dermed har Rosenborg tapt to kamper på rad. Avstanden opp til Molde på 2.-plass er seks poeng. Vinner Bodø/Glimt mot Vålerenga, er avstanden til seriemesteren åtte.

– Vi har ikke gitt opp gullet, men vi kan ikke fortsette å spille på denne måten. Hver enkelt spiller må kikke litt på seg selv og sin egen prestasjon, og så må vi kikke på det sammen. Det ser ut som vi bli engstelige, og da gjør vi feil. Vi har erfarne spillere, og det skulle ikke være snakk om at spillerne er nervøse og engstelige.

«Høye skuldre»

Alexander Tettey (35) spilte sin første Rosenborg-kamp på nesten tolv år, men 35-åringens comeback på Lerkendal var ikke nok til å blåse liv i et livløst hjemmelag. Starten var oppløftende, og Tettey var sentral i mye av det hjemmelaget foretok seg innledningsvis. Men, som hjemmelaget for øvrig, falmet også Tettey etter hvert.

– Etter de første ti minuttene tenkte jeg at dette kunne bli bra. Så tok de helt over, og da var det vanskelig. Vi sprang mye uten at vi greide å komme opp i dem, og de fikk vende opp enkelt. Det var noe helt annet i andre omgang, da vi styrte og hadde trykket som vi håpte å ha i første, sier Tettey til VG.

– Hva tror du det skyldes?

– Det er vanskelig å si at det er dét eller dét. Jeg er 35 år, jeg har vært med på mye, og så kommer jeg hjem hit. Jeg har en helt annen innstilling; jeg er helt avslappet, og jeg føler ikke på noe stress. Jeg syns det er bare gøy å spille. Jeg føler det er en slik innstilling resten av gruppa må ha. De er gode fotballspillere, det har jeg sett på trening. Det gjelder å få det ut i kamp.

– For mange høye skuldre, rett og slett?

– Jeg tror det kan være noe der, at det er én av flere ting. Folk gjør det på trening der de er avslappet. Så kommer de til kamp, og så er det noe helt annet. Da er det fort gjort at det låser seg, og at man mister trua på det man kan, og er god på.