Norske Geir Jordet har studert straffesparkkonkurranser i årevis. Han er kritisk til at Gareth Southgate lot Marcus Rashford og Jadon Sancho ta straffer.

I 1996 var det Southgate som bommet på straffespark på Wembley. Da Andreas Köpke stoppet Gareth Southgates forsøk, sto det om en EM-finale. Søndag kveld måtte mannen som siden er blitt Englands landslagssjef sende frem fem spillere. 50-åringen visste at de kunne komme til å lide samme skjebne. Det endte i tragedie for tre av dem.

Italia ble europamestere for andre gang da Bukayo Saka ikke klarte å overliste Gianluigi Donnarumma. Før det hadde Marcus Rashford og Jadon Sancho bommet på sine straffespark. De kom begge inn mot slutten av andre ekstraomgang, for å skyte fra krittmerket.

I etterkant er det selvsagt lett å hevde at Southgate burde ha sendt frem noen andre. Noen som hadde satt disse straffesparkene i mål. Men kunne landslagstreneren egentlig ha gjort noe annerledes?

– Ser vi på dem han plukket ut, så har vi gode bevis som taler for at mange av dem vil være gode straffeskyttere i den situasjonen.

Det sier Geir Jordet til Aftenposten. Han er professor ved Institutt for idrett og samfunnsvitenskap ved Norges idrettshøgskole. Han er også en av verdens fremste eksperter på straffesparkkonkurranser.

Aftenposten har bedt ham om å vurdere Southgates oppsett. I den forbindelse er det særlig to valg som stikker seg ut for professoren.

Ikke et lotteri

For mange fremstår straffesparkkonkurranser som et lotteri. Det er en for enkel tolkning. En kan si om hvem som pleier å score i en straffesparkkonkurranse, og hvem som har større sjanse for å bomme.

  • Den norske professoren forteller at angrepsspillere scorer på ti prosent flere av straffene i en konkurranse enn forsvarsspillere.

  • I en av hans studier scorer spillere som er yngre enn 22 år, så vidt noe mer enn de som er eldre. Selv om denne forskjellen er svært liten, kan det i alle fall tyde på at ung alder i seg selv ikke er en grunn til å la være å velge en spiller.

  • Har en spiller spilt hele kampen før straffesparkkonkurransen, scorer disse spillerne historisk så vidt litt færre mål enn de som er blitt byttet inn. Dét kan tyde på at det å bytte inn en spiller i seg selv ikke gjør det mer sannsynlig at denne spilleren bommer på sitt skudd.

– Det handler om hvordan en bruker den informasjonen en har.

Det er her Jordet har to ting å utsette på Southgate. Spillerne det dreier seg om, er angrepsduoen Marcus Rashford og Jadon Sancho.

– Det er to ting ved dem som er betenkelig. For det første blir de byttet inn sent. Det legger ekstra press til en situasjon som allerede er full av press. Det er et rødt flagg for meg, forklarer Jordet.

Begge kom altså inn på tampen av andre ekstraomgang.

– For det andre har ingen av dem spilt noe særlig i EM.

Sancho hadde spilt én kamp fra start (mot Ukraina) før finalen. I tillegg hadde 21-åringen hatt ett innhopp på seks minutter. Rashford hadde kommet inn fire ganger. Totalt hadde han spilt 82 minutter.

– Da er presset enda litt større, fordi du sender inn to spillere som potensielt ødelegger det som de andre har fått til. De har heller ikke spilt på seg selvtillit og trygghet. Det er et problem, påpeker Jordet.

Geir Jordet er kritisk til at Gareth Southgate satte inn reservene Marcus Rashford (til høyre) og Jadon Sancho så tett opp mot straffesparkkonkurransen. Foto: Laurence Griffiths / Reuters

Saka hadde et dårlig utgangspunkt

Hva så med Saka? For mange vil 19-åringen bli stående igjen som syndebukk, fordi det var han som bommet på den siste straffen.

Arsenal-spilleren hadde et dårlig utgangspunkt allerede før han hadde lagt ballen på krittmerket. Når en spiller må score for at laget ikke skal tape, går kun 62 prosent av straffesparkene i mål. Dersom spilleren kan avgjøre konkurransen, går derimot 92 prosent inn.

– Det at han klarte å få av gårde et skudd som mer eller mindre var rettet mot mål, er ganske imponerende i seg selv. I den situasjonen snakker vi om en ekstrem mengde med stress, påpeker professoren.

Han ville i utgangspunktet ikke hatt betenkeligheter med å sette Saka opp til å ta det straffesparket, selv om 19-åringen bommet.

– Den mest ekstreme straffesparkkonkurransen

At Saka ikke scoret, er kanskje ikke så rart. NIH-professoren kan ikke huske å ha sett en så spesiell straffesparkkonkurranse før.

– Fra et engelsk perspektiv er dette den mest ekstreme straffesparkkonkurransen noensinne, mener Jordet.

– Dette er bare fjerde gang en straffesparkkonkurranse er blitt brukt til å avgjøre en EM- eller VM-finale. Det er første gang det ene landet spiller på hjemmebane. Det finnes også tilstrekkelig med anekdotisk bevis og noe forskningsbevis fra andre idretter som gjør at jeg tror hjemmebane snur til å bli en ulempe i en sånn situasjon, sier han.

Sistnevnte begrunner han med høye forventninger og mye press.

– Så har du det siste elementet, at det er nettopp England. Det er den største straffesparkkonkurransen de noen gang har vært i. Det er så mange traumer i den straffesparkhistorien deres. Summen av det hele blir da ganske ekstremt, oppsummerer professoren.

NIH-professor Geir Jordet. Foto: Norges idrettshøgskole

Lett å være etterpåklok

Jordet er rask til å påpeke at det er lettere for ham å analysere det Southgate gjorde, enn det var for treneren å ta disse valgene.

– Alt dette er etterpåklokskap, selvfølgelig.

– Dette er vanskelig for Southgate. Det er snakk om valg han skal ta i forkant og underveis. Mange av valgene han tok er helt i tråd med det vi vet om straffesparkkonkurranser, og noen av valgene er ikke helt i tråd med det vi vet om dem, oppsummerer professoren.