– Fokuset i landslaget bør i mine øyne alltid være sportslig utvikling. Men det opplevde jeg ikke lenger at det var, hevder Sundby og fortsetter:

– Det var få prosesser på landslaget som skulle utvikle utøveren sportslig. Fra 2017 merket jeg en dreining i hva landslaget var og ble. At ledelsen ble mer opptatt av innskjerpede kommersielle retningslinjer og regler enn trening og utviklingsarenaer for sportslige resultater.

Brøt med landslaget

Sundby har akkurat svart på VGs spørsmål om hva slags tanker han gjør seg rundt den siste månedens utvikling i toppen av internasjonal langrenn.

Tre av Sveriges største profiler (Frida Karlsson, Maja Dahlqvist og Linn Svahn) har brutt med landslaget. Det innebærer at de sier nei til lagets samlinger, forbundets oppfølging av trener- og medisinsk team og oppdrag for forbundets sponsorer.

Samtidig står de fritt til å profilere private sponsorer, de kan dra på samling når de vil og styrer sin egen treningshverdag fullt ut sammen med sine private trenere. Det siste er nevnt som den viktigste grunnen til landslagsbruddet.

– Skummelt

Tendensen er den samme i Norge, selv om Skiforbundet er opptatt av at de skal være stedet for best sportslig tilbud og utvikling.

Sundby har naturlig nok fått med seg at Didrik Tønseth går inn i landslaget igjen etter en sesong utenfor, men han tar med seg et privatfinansiert team rundet seg ved siden av Skiforbundets ressurser.

MANGLER IKKE OPPFØLGING: Didrik Tønseth, her under landslagets samling på Sognefjellet denne uken. Foto: Terje Pedersen / NTB

Emil Iversen, Johannes Høsflot Klæbo og Helene Marie Fossesholm har også private trenere i hverdagen.

Therese Johaug brukte sin egen bror Karstein og Pål Gunnar Mikkelsplass i stor grad før hun la opp. Sundby knyttet selv til seg og betalte broren Sondre for å være trener. Sundby sier han var nødt til å gå til det skrittet.

– Svenskene sier vel mellom linjene at landslagsopplegget ikke er bra nok for den utviklingen de vil ha. Tønseth tematiserer det i Norge i år, og det er skummelt, sier Sundby.

– Han merket nok viktigheten av sportslig utvikling det året han var utenfor landslaget. Det er det som gjelder og ikke noe annet. Det illustrerer viktigheten av det ved at han til og med betaler av egen lomme for det.

– Vi har prøvd å stramme opp

Landslagsløper Emil Iversen mener Sundby reiser en viktig debatt, og sier de diskuterer disse tingene i laget også.

– Det er viktig at det sportslige er i fokus. Vi kan ikke sovne i timen og må passe hele tiden på at vi har det beste sportslige tilbudet, sier Iversen.

KLAR FOR NY SESONG: Emil Iversen trente, drakk og fikk i seg næring under landslagssamlingen på Sognefjellet. Foto: Terje Pedersen / NTB

Han påpeker likevel at landslaget har et ess i ermet, nemlig smøretraileren som anses for å sørge for verdens beste ski. Men han erkjenner følgende:

– Kanskje var vi litt sløve i fjor, men vi har prøvd å stramme inn i år. Vi må på hugget selv om vi er det beste landslaget i verden. Det kan fort bli en liten hvilepute og det ble kanskje det i fjor. Vi må skjerpe oss.

– Tilrettelegger

Sundby er tidligere landslagsveteran etter en årrekke i Norges Skiforbund. Han mener det sportslige tilbudet ikke har forandret seg vesentlig siden han kom inn i landslagsvarmen i årene rundt 2007 og 2008. Selv om budsjettet den gang var langt lavere enn nå.

– Det var bedre lønn i 2020 enn det var for 14–15 år siden. Det er jo vesentlig. Men det sportslige tilbudet var jo ikke det.

Sundby understreker at enkelte ting er bra og strømlinjeformet. Som et solid smøreteam, gode samlinger og en logistikk som fungerer bra.

Men han spør seg om forbundet heller fungerer som en arbeidsgiver som betaler ut lønn og en arena som tilrettelegger – og ikke en arena for videre sportslig utvikling av ferdigheter mot utøverens mål.

– Jeg vet at holdningen sentralt i forbundet er at trenerrollen i landslagssystemet i større grad handler om å være en tilrettelegger. Det kan hende det er det landslaget skal være, men man kan jo være mer ambisiøse enn det.

– Og spørsmålet er om det er det manglende fokuset på sportslige utviklingen er grunnen til at det ikke har gått som de ønsket i kvinnelaget og en av årsakene til den duppen de opplever, sier Sundby.

– Opplever endring i mentaliteten

Langrennssjef Espen Bjervig er forelagt Sundbys tanker og meninger. Han innleder med å si at han synes det er uproblematisk at utøvere har utenforstående personer de forholder seg til, i dette tilfellet andre trenere enn landslagets egne.

– Så lenge det er en åpen dialog mellom begge sider. Vi må passe på at vi gjør det beste for utøverne hele veien. Så opplever vi nå en endring i mentaliteten til utøverne. De har større behov til nærhet til trenere.

LANGRENNSSJEF: Espen Bjervig, her under landslagets samling på Sognefjellet denne uken. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Dette er litt i tiden

Langrennssjefen er snar med på påpeke at de jobber med å legge til rette for fellestreninger i alle de større byene der de har utøvere. Når det gjelder spørsmålet om de er mer enn en tilrettelegger, svarer han slik:

– Jeg føler kompetansen trener-, smører- og helseteamet og Olympiatoppen besitter absolutt sørger for at vi «pusher» utøverne. Men det er klart, dette handler ikke bare om sport. Vi har også andre parametere som spiller inn, sier Bjervig.

Han viser til at Norges Skiforbund «ikke får statlige penger», men finansierer sitt opplegg nesten ene og alene med kommersielle inntekter i form av sponsoravtaler. Det krever noe av både forbundet og utøverne tilbake til de som betaler til gildet.

I andre nasjoner er modellen helt annerledes. I Italia er noen av utøverne ansatt i politiet og hever lønn derfra. Forbundsaktiviteten er avhengig av overføringer fra landets olympiske komité.

– Men dette er litt i tiden, jeg tror utøverne har behov for tettere oppfølging enn en landslagstrener klarer å få til.