Bodø/Glimts triumfkvelder i Europa begeistrer selv dem som ikke er superinteressert i fotball. 6–1 mot Roma forrige høst står sterkt i minnet hos TV-seerne. I Bodø glemmes aldri bildene fra maltrakteringen av José Mourinhos lag.

Fotballspillere er ikke maskiner. De er selvfølgelig også mennesker. En reise til toppen er ikke enkel. For selv talentfulle spillere kan den være så turbulent at drømmen knuses, at man gir seg.

Flere av Glimt-heltene var nær å lide samme skjebne. Men i Bodø/Glimts kulisser vandret Bjørn Mannsverk. Han skulle få stor betydning for spillernes fremtid.

Den tidligere jagerflypiloten vet fint lite om fotball. Likevel gis han mye av æren for å ha reddet karrieren til flere av Bodøs kjæledegger.

Men først måtte han redde seg selv.

Bokaktuell

Det er nesten så Bjørn Mannsverk virker litt brydd når han møter Aftenposten i en Norli-bokhandel i Oslo. Foran ham ligger et fjell med bøker. Hvert eneste eksemplar skal signeres. Hans eget ansikt lyser opp fra omslaget. Boken er skrevet i samarbeid med forfatteren Hallgeir Opedal og tar for seg Mannsverks reise fra jagerflypilot til mentaltrener for Bodø/Glimt og Oljefondet. Første opplag er allerede utsolgt.

– Å skrive bok er litt ut av komfortsonen for meg. Men det er jo det jeg ber andre gjøre så ...

Tittelen er «Kampklar». Det er noe Bjørn Mannsverk har vært store deler av livet.

Han er født i Alta. Barndomsdrømmen befant seg 770 kilometer lenger sør, i Bodø. Etter mye hardt arbeid ble Mannsverk en del av 331-skvadronen der. Blant flere oppgaver skulle de avskjære russiske fly som nærmet seg Norge.

Mannsverk hadde alt han ønsket seg, men det var noe som ikke stemte.

Drøm med bismak

På starten av 2000-tallet hadde Mannsverk blitt nestleder i skvadronen. Han var 33 år gammel og tobarnsfar, han fløy F-16 og levde drømmen.

Likevel hadde han det tungt. Dårlig samvittighet gnagde. Når han var hjemme, tenkte han på jobb. Når han var på jobb, følte han at han burde gjort mer for dem der hjemme.

Kravene til jagerflypiloter er høye. Én feil kan i verste fall koste menneskeliv når G-kreftene er store og man flyr i to ganger lydens hastighet.

Til slutt var det umulig for Mannsverk å beholde balansen mellom jobb og privatliv. Han tok en alvorsprat med seg selv og landet på følgende konklusjon: Forventningene til han selv var for høye. Han måtte senke ambisjonsnivået på jobb.

– Hvis jeg klarte det, kunne jeg holde på i flere år. Hvis ikke, ville det vært slutt ganske kjapt. Det merkelige var at jeg følte at prestasjonene gikk opp da jeg gjorde det. Det stemmer bra med hvordan vi tenker utvikling. Du kan ikke legge for mye press på deg selv når det kommer til utvikling og prestasjon. Det er ikke bærekraftig.

Han hadde sine beste år i luften etter alvorspraten. Samtidig merket han at kollegene på flybasen slet med noen av de samme tingene som ham. De søkte seg bort fra jagerflygertilværelsen.

– Da er du bortreist

Derfor ba skvadronen om hjelp fra Olympiatoppen i 2009. De gikk i gang med et mentaltreningsprosjekt. Pilotene fikk kurs i oppmerksomhetstrening. Det skulle gjøre det enklere for dem å holde fokus i de krevende situasjonene de stadig befant seg i på «kontoret».

– Når man snakker om fokus, tenker folk at du skal bli kjempegod på å holde fokus i lang tid, men det er begrenset hvor lenge vi kan det. Problemet er de gangene du ikke har fokus. Du trener på å oppdage når du ikke har fokus. Da blir du god på å returnere til det når du trenger det, sier Mannsverk.

Når er det vi har mistet fokus?

– Å miste fokus under for eksempel en fotballkamp kan være at du begynner å tenke på en feil du gjorde. At frykten for å gjøre én til henger igjen. Da er du pr. definisjon bortreist. Da er du ikke i spillet ditt.

I 2011 ble Mannsverk og kollegene sendt på NATO-oppdrag i Libya. Mannsverk syntes oppmerksomhetstreningen hadde en voldsom effekt der.

Trygghet i å dele

Åpenhet var et annet viktig mål under samarbeidet med Olympiatoppen. I felten kunne pilotene havne i farlige situasjoner. Etter mentaltreningsprosjektet ble machomentaliteten lagt bort. Hvis man hadde opplevd en skummel situasjon i cockpiten, skulle man i større grad enn tidligere dele erfaringene fra denne. Man skulle være sårbar.

Man kunne ha gjort en feil ingen andre hadde gjort. På debrief etterpå var det likevel forventet at vedkommende skulle fortelle om det, enten man var ny eller hadde fløyet i 20 år. For eksempel kunne en på dag to i jobben fortelle at vedkommende hadde gjort en tabbe. Da hendte det gjerne at de andre svarte at det var noe de også hadde opplevd. Delingskulturen ble helt sentral for at pilotene ikke skulle gjenta hverandres feil. Og de fikk tillit til hverandre.

– Å stå der for eksempel på dag to kunne være fryktelig ubehagelig, men da blir man eksponert for det. Man vet at man må gjennom nye debriefer, uavhengig av hvordan flyturen har gått. Da blir det ikke så farlig å dele mer. Så ser man at det å dele, ikke får konsekvenser. Da får man den psykologiske tryggheten, sier Mannsverk.

Roses av spillerne

I 2016 rykket Bodø/Glimt ned fra Eliteserien. Stemningen i klubben kunne minne om hva den var på flybasen i samme by noen år før.

Ulrik Saltnes klarte ikke å etablere seg på laget. Nå skulle han legge opp.

– Jeg hadde tenkt tanken lenge, men én dag bestemte jeg meg bare for at det var nok. Det eneste som gjensto var timingen. Det var en helt rett avgjørelse på det tidspunktet. Men så snudde alt, har han sagt til NRK.

Mannsverk hadde gitt seg som jagerpilot noen år tidligere. Etterpå hadde han administrative roller i forsvaret.

Bodø/Glimt jaktet på noen som kunne hjelpe spillerne deres. Mannsverks navn dukket opp. I mai 2017 møtte han klubbledelsen på Aspmyra. Han hadde kun sett kamp der én gang tidligere. Først i «godt voksen alder» visste han hva en dødball var. Likevel ønsket Glimt å ha ham til stede som mentaltrener.

Både Mannsverk og klubben var enige om at samtalene hans måtte være på spillernes premisser. Hvis noen ville snakke, var det klubben som skulle sende dem videre til ham.

Ulrik Saltnes ville slutte fordi fotball ikke var gøy lenger. Han innfridde ikke sine egne høye forventninger. Mannsverks råd?

«Gi litt mer faen.» Saltnes måtte legge mindre press på seg selv.

Midtbanespilleren lærte å mestre tankene, slik Mannsverk gjorde selv en del år tidligere.

I dag er Saltnes del av Bodø/Glimts kapteinsteam og har vunnet to norske seriegull. Han er bare én av flere spillere som utad har uttrykt takknemlighet for samtalene med mentaltreneren.

– Jeg følte at jeg hadde veldig nedgående kurve helt frem til det første møtet. Etter de to-tre første møtene med ham har jeg begynt å bygge steg for steg. Det var et veldig stort vendepunkt, har Ola Solbakken sagt til VG.

De manglende fotballkunnskapene har vist seg å være en styrke heller enn svakhet.

– Vi kaller det outsiderprinsippet. Jeg er ikke en fast del av Glimt. Jeg er ikke der hver dag. At jeg kommer i intervaller, gjør at jeg kan komme inn og danne meg et bilde av hvem individet er der og da. Så kan jeg komme tilbake etter tre uker og danne meg et nytt bilde. Da er det mye lettere for meg å se om det har skjedd en endring, sier Mannsverk.

Ulrik Saltnes (t.h.) er blitt én av bærebjelkene i Kjetil Knutsens Bodø/Glimt-lag. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Ett viktig spørsmål

Akkurat som på flybasen er det blitt mer åpenhet i Glimt. Da Mannsverk kom til klubben, følte han at det manglet. Spillerne slet med å gi hverandre feedback.

De siste årene har noe endret seg.

Mannsverk innser at det kan være utfordrende å dele for mye. Fotballspillere er lagkamerater, men kan også konkurrere om den samme plassen i startelleveren. Hva om man mister plassen fordi man deler noe som gjør en annen bedre enn seg selv?

Mannsverks løsning på det dilemmaet er å åpne hver samtale med ett spørsmål:

«Hva er din store fotballdrøm?»

– Da er jeg litt «stygg» med dem. «Det kan umulig være Bodø/Glimt», sier jeg. Så svarer de som oftest Barcelona eller Real Madrid. Da er det lettere å si: «Ok, men du er jo i Bodø/Glimt. Du er ikke god nok, ellers hadde du vært i Barcelona allerede. Du må utvikle deg.» Og det blir man ikke ved at konkurrenten på laget blir dårligere. Det er en måte å tvinge dem til å innse at det ikke handler om konkurrenten i Glimt, men at det handler om deg. Du må tørre å investere og se om du får noe tilbake. Det har vi søren meg klart i Bodø/Glimt, sier Mannsverk.

En ladestasjon

Arbeidet med Bodø/Glimt har sikret ham omtale – og jobbmuligheter. 1. oktober hadde han sin første dag som mentaltrener i Oljefondet. Der skal han ha samtaler med dem som forvalter mer enn 12.000 milliarder kroner. Presset er definitivt til stede i den «garderoben» også.

– Er det noen likheter mellom hva jagerflypiloter, fotballspillere og forvaltere i Oljefondet spør om?

– Min erfaring er at folk er folk. De har de samme greiene, uansett hva de jobber med. Noen kobler dette til psykisk helse, men jeg mener jeg jobber med særdeles friske folk. Vi driver med marginer og flikker på småting. Som Nicolai Tangen sier: Én prosent forbedring blir veldig mye penger, sier Mannsverk.

Han er klar på at det ikke er noe terapi han driver med. Mannsverk er ikke psykolog.

Men på spørsmål fra Aftenposten har han noen tips til den jevne nordmann som ønsker å prestere.

– Fokuser på tingene du kan gjøre noe med. Du må velge dine slag. Koble det til hva som er viktig for deg.

Fysisk restitusjon er viktig, men også mental hvile er avgjørende, mener han.

– Vi bruker begrepet «ladestasjon». Fysisk restitusjon kan vi få av å ligge i ro på sofaen. Men å koble ut hjernen fungerer ikke sånn, i hvert fall ikke hvis du forteller deg selv at «nå må jeg slutte å tenke». Da tenker du mer. Det handler om å lure seg selv. Jeg pleier ofte å se på et bilde av at jeg padler kajakk ved sjøhuset mitt i Bodø 1. juledag. Jeg tenker på lyset og stillheten der oppe. De sier ofte at man bør gå ut i naturen. Det handler om å bruke sansene. Sansene er med her og nå. Ut ifra erfaring vet jeg at jeg kobler ut lettere når jeg padler kajakk. Da er jeg bare til stede og slapper av. Jeg oppfordrer spillerne til å finne sin «ladestasjon». Patrick Berg redigerte videoer broren laget. Noen studerer, andre spiller golf.

Glimt går videre til utslagsrundene med seier i de to siste gruppespillskampene i Europa League. Torsdag venter FC Zürich. Kampen sees på TV3+ og Viaplay torsdag 18.45.