– Det er hevet over enhver tvil at markedsverdien vil synke om ikke Johannes Høsflot Klæbo eller Kristine Stavås Skistad er en del av landslaget. Det vil være å lyve å si det motsatte og late som det ikke betyr noe, sier Skinstad.
For to uker siden skrev VG at langrennssjef Espen Bjervig og langrennskomité-leder Torbjørn Skogstad ønsker å endre en regel som har vært grobunn til konflikt i langrenn i mange år.
I dag er det slik at det ikke går an å si nei til landslagsplass. Dersom en utøver gjør det, er Skiforbundet nødt i henhold til eget regelverk å nekte vedkommende å konkurrere i verdenscup, VM og OL.
Nå blir det styrebehandling av saken.
Men langrennstoppenes forslag vil altså få konsekvenser, mener Skinstad. I dag går spekulasjonene om både Skistad og Klæbo sier nei til forbundets opplegg. Han mener markedsverdien til elitelagene vil falle.
Og:
– Det å la noen få alt ved det som er bra med å være landslagsløper og slippe mye av det som er stress ved jobben som landslagsløper, vil kreve en dialog med øvrige løpere som hvorfor de gjør det slik og hvorfor det er fornuftig.
– Det skaper jo en presedens og utfordring for fremtiden. Og vil skape reaksjoner hos andre utøvere. Det er utvilsomt en krevende sak, men likevel fremoverlent av Bjervig og Skogstad å ta opp denne type diskusjon. Men forbundet bør strekke seg langt for å beholde Klæbo innenfor dagens modell.
Skinstad påpeker at utøverne – når sesongen begynner – må representere Skiforbundet og dermed profilere deres sponsorer gjennom vinteren.
Dette er også langrennssjef Bjervigs hovedargument. Han tror ikke markedsverdien deres faller dersom de største stjernene sier «nei».
– Jeg tror ikke det av to årsaker: Det ene handler om at hvis forbundet skal ligge i konflikt og krangel med en utøver om å være en del av landslaget, så har ikke det en positiv verdi i det hele tatt.
– Men når man først skal konkurrere på vinteren, så trer man inn i forbundets regime. Da må man både profilere og stille opp for våre sponsorer, og 90 prosent av eksponeringen til langrenn skjer på vinteren.
– Så du er ikke bekymret for at avtalene skal vannes når nye sponsorer, eller avtaler skal reforhandles, når dere ikke vet hvem som er på landslaget til enhver tid?
– Nei, jeg tror det er en mye større risiko for at det blir negativt rundt en avtale hvis man av kommersielle hensyn skal tvinge utøvere til å være på lag, sier Bjervig.
Tidligere landslagssjef Vidar Løfshus vil ikke konkludere med noe annet utover at markedsverdien i hvert fall ikke øker dersom de største stjernene ikke er på landslaget.
– Men det jeg ofte har kjent på da jeg stod i de diskusjonene rundt Petter Northug den gangen, er at sponsorene liker den norske fellesskapsmodellen som bidrar til at man tenker at alle skal med.
– Da bryr de seg mindre om de største stjernene. Det er en særnorsk tankegang. Men dette kan variere. Noen slår et slag for fellesskapet, noen lar seg fascinere av de store stjernene.
Stein Bugge er sponsorsjef i Sparebank1 og håndterer deres hovedsponsorat med Skiforbundet langrenn.
Han forteller at de synes det er helt greit at det går mot en endring av den omdiskuterte regelen.
– Men hva tenker du om at de største stjernene kan ende med å ikke profilere logoen deres på tøyet gjennom vår, sommer og høst?
– Da tror jeg vi bare må tenke at folk har ulike ønsker og behov. Jeg tror vi som hovedsponsor skal heve oss litt over det og tenke at alle på sikt jobber mot et mål om at landslagsmodellen er levedyktig, men med visse tilpasninger, sier Bugge.
– Men kan det endre på avtaleverdien å ikke vite om dere skal få profilering på de største stjernene vår, sommer og høst når dere går til forhandlingsbordet neste gang?
– Det er vanskelig å si. Vi har to år igjen av vår avtale frem til Trondheim-VM 2025. Det blir litt for hypotetisk for oss nå, sier Bugge.