Pandemien gjorde gjennomføringen av OL i Tokyo kontroversiell.

Det var bare en forsmak.

Nå vendes blikket mot idrettens skrekkår. I november spilles fotball-VM i Qatar. Men først er det vinter-OL i Beijing.

Én ting er at smittevernregimet der ligger an til å bli betydelig strengere enn i Tokyo. For eksempel er det planlagt termometre i form av plastre til alle OL-besøkende. De skal klistres til armhulen og varsle umiddelbart om noen får feber.

Smittevern vil prege forberedelsene til mesterskapet, men er ikke det som får størst oppmerksomhet.

For nå vil et storpolitisk spill treffe idrettsverdenen med full kraft.

Vil tie ihjel

Det er problemet idrettstoppene ikke ønsker å snakke om.

I Tokyo brøt talsperson Mark Adams i Den internasjonale olympiske komité (IOC) heroisk inn hver gang temaet fløt opp til overflaten.

Ville IOC-presidenten fordømme Kinas internering av den muslimske minoritetsgruppen uigurene? prøvde en journalist seg under en avsluttende pressekonferanse.

Dette snakker vi ikke om nå, lød svaret. Spør igjen når vi er tilbake på kontoret i Lausanne.

Også mer uskyldige spørsmål ble skutt ned.

Hva venter IOC av Beijing-OL? ville en journalist vite.

Heller ikke det snakker vi om nå, var svaret tilbake. Dette handler om Tokyo.

Ikke hold pusten mens vi venter på svar. Dette er verkebyllen IOC aller helst vil tie ihjel.

Men før eller siden må de forholde seg aktivt til dilemmaene.

Medisinsk personell følger en testkonkurranse før Beijing-OL. Mesterskapet arrangeres om snaue seks måneder. Foto: Tingshu Wang, Reuters / NTB

Het debatt i USA

Organisasjonen står i en skvis. På den ene siden vegrer den seg for å fornærme arrangørlandet Kina. Landet møter ethvert angrep med kraftigere motangrep. Det har en rekke land fått erfare de siste årene.

På den annen side øker presset fra mektige nasjoner, særlig USA.

IOC liker å beskrive seg selv som politisk nøytrale. Idealet er at OL skal forene på tvers av uenigheter. Her tyder alt på kollisjon.

I USA har debatten vært het en god stund allerede.

Der går diskusjonen høyt om boikott av OL, eventuelt en diplomatisk boikott. Det innebærer at man ikke sender representanter for myndigheter eller kongehus.

The Washington Post-kommentator Sally Jenkins trekker parallellen til nazistenes propagandaleker.

«Vinter-OL i 2022 vil bli det farligste OL siden Berlin i 1936», skriver hun.

Sponsorer ble grillet

I slutten av juli ble amerikanske OL-sponsorer kalt inn til en høring av en kommisjon som følger menneskerettssituasjonen i Kina.

De mektige selskapene kunne spilt en viktig rolle i å presse IOC. Det samme kunne NBC gjort. Det amerikanske TV-nettverket står for en stor del av IOCs TV-inntekter.

Sponsorene ble presset, men kommisjonen måtte se langt etter selvransakende svar. Kun én sa at han trodde på rapporten amerikanske myndigheter publiserte tidligere i år. Den konkluderer med at Kinas behandling av uigurene er folkemord. Resten av sponsorene ville ikke ta stilling.

Rundt 1 million uigurer skal være plassert i omskoleringsleire. Vitner har fortalt om voldtekter, tortur og sterilisering. Selv hevder myndighetene at sentrene er til for å stoppe islamsk ekstremisme.

Behandlingen av uigurene er et problem som ikke forsvinner. Ingenting tyder på at Kinas politiske ledelse er villig til å fire en tomme. Det samme gjelder utviklingen der demokratiet strupes, for eksempel i Hongkong.

Kina frykter ikke lenger hva resten av verden mener om dem. Hvis sommer-OL i Beijing i 2008 handlet om internasjonal prestisje, er neste vinters OL mer en maktdemonstrasjon rettet mot eget folk.

Tibetanere som lever i eksil i India, protesterte i februar mot det kommende vinter-OL i Beijing. Foto: Ashwini Bhatia, AP / NTB

Smittet ikke videre

Heller ikke fotballtoppene vil snakke så mye om problemene.

Qatar-VM vil bli tidenes beste, roper Fifa-president Gianni Infantino til alle som vil høre.

Det er mange grunner til at VM aldri burde havnet der. Store deler av styret som tildelte mesterskapet, er i ettertid blitt avslørt som korrupte. Fremmedarbeiderne som bygger VM, jobber under kritikkverdige forhold.

VM vil gå som planlagt uansett. Boikottdebatten i Norge var ingen deltavariant. Den smittet ikke videre.

I stedet har Infantino brukt sommeren til å besøke kronprinsen i Saudi-Arabia. Og Qatar innkasserte en enorm seier da Lionel Messi signerte for den oljefinansierte klubben PSG.

Peker mot fremtiden

Organisasjonene liker å snakke om at de tar menneskerettigheter på alvor. Og i rettferdighetens navn har bevisstheten økt.

Både Fifa og IOC har fått på plass retningslinjer for fremtidige mesterskap. Ordene må naturligvis følges av handling om det skal ha effekt.

Men både Beijing-OL og Qatar-VM går litt under denne radaren. Idrettstoppene kan ikke bare møte kritikken rundt disse ved å peke på fremtidens kjøreregler.

I sommer ble IOC-ledelsen enig om et nytt motto. Det ble lagt til et fjerde ord:

«Raskere. Høyere. Sterkere. Sammen.»

Uigurene kjenner seg neppe igjen i det.